Å snakke seg inn i en forvirring

Som doktor i folkehelsevitenskap er jeg opptatt av helse. Mens jeg tok min doktorgrad forstod at jeg at jeg snakket meg selv inn i en forvirring. Forvirringen handler om hva som er årsak til at helseplager oppstår.

For de fleste starter en helsereise med at man får noen symptomer (B i figuren under). Man går da til legen, som kartlegger symptomer (C). Ut fra en kartlegging kommer legen frem til en diagnose (D). Dette er kjent prosedyre for de fleste. Forvirringen oppstår når man sier til seg selv eller andre at jeg er så …… (symptom), fordi jeg har ….. (diagnose).

Eksempler:   

Jeg er så trett (symptom) fordi jeg er deprimert (diagnose).
Jeg har så mange smerter (symptom) fordi jeg har fibromyalgi (diagnose).
jeg har så mange tarmproblemer (symptom) fordi jeg har en tarmsykdom (diagnose).

Figur 1. Forholdet mellom årsak og diagnose

Årsak til symptomer oppstår FØR symptom.
Diagnose er et navn symptomer satt i system.
Diagnose er aldri årsak til helseplager.

Det jeg hadde oversett var at årsak til symptomer oppstår før symptomer. En diagnose er konsekvens av årsak, den er symptomer satt i system. En diagnose kan derfor ikke være årsak til de helseplager man har.

Denne forvirring kan ha negative konsekvenser for personer som har helseplager. Informanter til min doktorgrad lærte meg dette. De gikk til legen med sine helseplager og fikk diagnoser som hodepine, fibromyalgi, angst, depresjon, borderline, manisk depressiv, selvskading, suicidale tanker med mere. Diagnosen gav dem en slags forklaring på deres problemer. Dette gjorde at de slo seg til ro, og ikke søkte andre forklaringer. Det gikk derfor flere år fra de fikk en diagnose til de forstod at årsaken til deres helseplager var seksuelle overgrep, og at konsekvensen av dette var senskader etter seksuelle overgrep.

Når de forstod dette, søkte de hjelp for å bearbeide reaksjoner etter seksuelle overgrep. Flere fortalte at bearbeidingen gjorde at både helseplager og diagnoser ble borte. Selv ble jeg utrolig inspirert av å høre disse fortellingene fra personer som hadde overlevd sterke traumer. Noen av dem var spill levende, glade, fulle av energi. De sa at de nå hadde klart å gå ut av identiteten som overgrepsutsatt og fortsette livet som andre som ikke hadde opplevd overgrep.

Det er i dag 15 år siden jeg tok disse intervjuene. Intervjuer som lærte meg at det er mulig å komme ut av problemer, når man setter fokus på det som skaper helseplagene. Min erfaring som psykoterapeut har vist meg at det er tre tema som ofte er årsak til våre helseplager. Jeg har valgt å kalle dem for

  1. Innviklinger
  2. Struktur
  3. Traumer

Noen personer kan ha alle tre årsakene. Andre har bare på en eller to årsaker. Vi vet kun hva en årsak er i ettertid. Vi gjenkjenner årsaken ut fra de reaksjoner som oppstår gjennom det personlige arbeidet, og når i tillegg symptomer og helseplager reduseres eller blir borte i etterkant.

Innviklinger. Kvantefysikken viser at vi alle henger sammen med usynlige bånd. Vi kan ikke se slike bånd, vi kan heller ikke føle dem. Vi kan kun merke effekten av dem. Forskning om epigenetikk viser at vi kan arve traumereaksjoner fra forfedre. Ofte skjer dette i situasjoner hvor traumer fortrenges. En innvikling betyr at man ubevisst lever ut en annen person sin skjebne. Denne kraft fra innviklingen er sterkere enn vår personlige vilje. Vi kan derfor ikke bruke viljen til å gå ut av slike problemer. Man må erkjenne det som har skjedd for at en innvikling skal løse seg. Det finnes flere metoder som kan løse opp i innviklinger, som for eksempel familiekonstellasjoner, systemiske oppstillinger, IoPT, og systemisk traumearbeid (se puust.no).

Et typisk tegn på at man er innviklet er at man opplever problemer man ikke kommer ut av, man vet ofte ikke hvorfor man har de problemene. Når man ser bakover i familiehistorien kan man ofte gjenkjenne andre personer som kan ha kjent på de samme følelser, selv om det som hendelser som utløser følelsene ofte er ulik. Når man står i en konflikt, som det ikke finnes noen løsning på, skyldes det ofte at en eller begge parter er innviklet.

Struktur. Dette handler om tankemønstre og handlingsmønstre som utvikles i barndommen, ofte før 6 år. Som barn er vi helt avhengige av våre foreldre. Dette gjør at vi blir eksperter på å tilpasse oss dem og de øvrige omgivelser vi vokser opp i. Som barn kan man derfor gi opp egen vilje, dersom man forstår at ingen hører på barnet. De strategier som utvikles for å sikre overlevelse, men som er skadelig for barnet på sikt, kalles overlevestrategier. Det er vanlig at mennesker tar overlevestrategier med seg inn i voksen alder. De blir en del av personens struktur.

En annen type erfaring som skaper vår struktur er når vi ikke får dekket våre emosjonelle behov. Dette er situasjoner hvor foreldre er fysisk tilstede, men ikke psykisk. Det er situasjoner hvor barn savner kontakt og tilknytning med foreldre, dette som kalles utviklingstraumer i psykologien. Et annet ord for den tilstand som oppstår når foreldre ikke ser barnets behov er oppgitthetsdepresjon. Barn med denne strukturen fanges i et dilemma. Når de forsøker å bli selvstendige, vekkes smertefulle følelser som morderisk raseri, suicidal depresjon, håpløshet, ensomhet, tomhet, panikk, frykt, skyld og skam.

Traumer. Dette er hendelser som overveldes vårt nervesystem, og som setter negative spor i kroppen etter at hendelsen er ferdig. Traumer handler om uforløste følelser. Når vi overveldes, vil kroppen automatisk sette til side våre følelser, slik at vi klarer å håndtere situasjonen. Men traumefølelsene forsvinner ikke. De lagres i kroppen som flykt, kjemp eller frys reaksjoner.

Traumer kan oppstå hele livet. Ofte tenker vi at våre helseplager handler om noe som skjer her og nå. Men oftest skyldes helseplager en dobbel erfaring. Noe som skjer her og nå er en trigger for noe som er uløst i oss, ofte et tidligere traume. Vi får derfor en dobbel reaksjon. En reaksjon som er så sterk at verken vi selv eller andre forstår helt hva som skjer.

Den gode nyhet, er at selv om man er innviklet, sliter med noe som er en del av ens struktur eller kjemper med reaksjoner etter traumer, kan man bearbeide slike erfaringer. Man kan til og med bearbeide erfaringer/traumer som har skjedd i mors liv, egen fødsel, eller noe som skjedde før man utviklet språk og tenkning, og som man av den grunn ikke kan snakke om. Historien mangler ord, men erfaringer sitter i kroppen.

De færreste klarer å bearbeide dype indre floker alene. Man trenger å søke hjelp, helt til man har knekt koden for hvordan man hjelper seg selv. Dette er kunnskap som utvikles i relasjon, og som man av den grunn ikke kan lese seg frem til.

Ønsker du å bli bedre kjent med deg selv. Lære hvordan man kan gi slipp på gammel smerte, slik at man er fri til å leve det liv man ønsker å leve. Velkommen til Balanzen, Karmøy og Puust akademi. Vi tilbyr samtaler, workshops og utdanning til yogalærer eller systemisk traumeterapeut.

Veavågen den 31. jan 2020.
Hildur Vea, PhD, 45 66 21 18
hildur.vea@balan-zen.no
balan-zen.no
puust.no
booking.balan-zen.no
blogg.balan-zen.no