Nyfrelst

Akkurat nå er jeg nyfrelst. En deilig opplevelse. Jeg har oppdaget noe nytt, som egentlig ikke er nytt i det hele tatt. Det har faktisk vært der hele mitt liv, ja faktisk mange generasjoner tilbake. Det er bare jeg som ikke har oppdaget dette før. Plutselig åpnet mine øyen seg for noe som lå der, rett foran meg. Jeg føler meg rett og slett nyfrelst. Oppglødet og entusiastisk over dette nye som er kommet inn i livet mitt. Det er som en dør inni meg som har vært lukket, er åpnet opp. Og inn strømmer sol og varm vind. Utenfor er haven og stranden. Og jeg kan gå inn i den nye verden når jeg vil. Og jeg kan også lukke døren, om natten om jeg ønsker. Akkurat nå føles livet vidunderlig.

Livet er en utvikling, og vi vet aldri hvilke veier livet tar oss. Noen uker tilbake fikk jeg en stor aha, en stor innsikt. Det var at jeg måtte gi slipp på kontrollen i hverdagen om jeg ville leve livet. Så lenge jeg hadde planlagt livet mitt i detalj, det vi si nokså full kalender, var jeg ikke åpen for det nye. Uten at jeg hadde reflektert over det, forstod jeg at full kalender er en overlevestrategi. Skal jeg leve må jeg være åpen for livet, åpen for overraskelser. Åpen for å se hvor livet tar meg.

Å gi fra seg kontrollen over livet, er som å banne i kirka i et målstyrt samfunn. Min personlige reise har lært meg at det er lag på lag med kontroll jeg må gi slipp på, dersom jeg vil leve og ikke bare overleve i dette livet. Her er noen av de overlevestrategier som krever personlig arbeid.

Gjengangeren er projeksjoner. Det å tillegge andre noe som egentlig handler om meg selv. Projeksjoner sitter dypt, og selv har jeg måttet gå flere runder med meg selv på dette tema. Personlig arbeid virker. Etter en tid slutter de automatiske tankene, som egentlig er helt meningsløse, å poppe opp. En energityv er dermed borte.

I yoga lærer vi at bruk av mantra hjelper mot tanke stress, noe som stemmer og ikke stemmer. Det stemmer på den måten at vi kan finne ro, like etter en praksis med bruk av mantra. Men skal man løse opp i tankestress, må man finne frem til hva tankestresset skyldes. Og som regel er det uforløste følelser. Det er også som regel noe helt annet enn vi tror. (Husk ingen regel uten unntak).

En annen overlevestrategi som hindret meg i å leve var det at jeg ble trigget. Det tok litt tid før jeg forstod at hver gang jeg ble trigget handlet det ikke om triggeren. Når vi trigges opplever vi en dobbel reaksjon. Det som trigger oss, trigger egentlig en følelse som er fortrengt som handler om noe annet. Det er ofte noen likhetspunkter mellom en trigger og det det egentlig handler om. En måte man kan hjelpe seg selv er å notere ned alle reaksjoner man får i kroppen (tanker, følelser, kroppsfornemmelser, setninger som kommer) når man trigges. Ikke skriv opp noe som handler om andre, kun det som handler om deg selv. Sjekk deretter, om du kan ha opplevd dette en eller flere ganger tidligere i ditt liv. I så fall har du en av dine triggere, og du vet hva du trenger å bearbeide om du ønsker å bli kvitt denne trigget.

Når jeg for noen år tilbake forstod hva en trigger egentlig var, bestemte jeg meg for å ta tak i alle triggere som dukket opp. Det ble noen travle uker, men så roet det seg ned. Det slitsomme med triggere er at vi mister oss selv, og vi mister kontakt med vår fornuft, og med våre autentiske følelser. Det vi står igjen med til å håndtere situasjonen er de følelser som er en del av våre overlevestrategier, en del av vårt falske selv.  

Triggere er en stor energityv for mange. Er man forvirret, tenker man at bare noen andre hadde slutte med ditt eller datt, eller bare noen andre hadde sagt eller gjort ditt eller datt, så ville man ikke blitt trigget lenger. Dessverre fungerer ikke livet slik. Har man noe uløst, vil dette bli trigget av noe annet, om en trigger forsvinner. Egentlig er livet slik at når man er på plass i seg selv, har kontakt med egne autentiske følelser, da rommer man andre mennesker, også de som tenker annerledes og lever annerledes enn en selv. Er man trygg i seg selv, vekker ikke indre reaksjoner når andre er annerledes.

Den tredje overlevestrategien som jeg hadde, og som jeg deler med en god del andre, er å travle seg. Ubevisst holder man seg selv gående. Noe som engasjerer personlig, som sluker ens tid. Eller man følger ungene så mye opp at man mister seg selv, uten å forstå at den rollemodell man da er, er å vise ungene at å være voksen er å være martyr. At det å være voksen er å overleve, ikke å leve. Når man er i overlevemodus, er man ikke i kontakt med seg selv. Selv om man fysisk er hjemme, er man ikke hjemme i topplokket. Man er ikke emosjonelt tilstede (i et autentisk selv).  

Det er fysisk umulig å samtidig være stresset og å ha kontakt med sitt autentiske selv. Er man stresset, har man et aktivert forsvar. Det er fort gjort å bli hekta av stress. Kroppen vår tilpasser seg det liv vi lever. Har vi det hektisk hver dag, blir dette normalen. Vi kaller det for allostatisk overlast når kroppen har tilpasset seg stress som normalen.

I en gal verden er stress normalen. I en gal verden må man være stresset for å fungere. Er man ikke stresset i en gal verden, blir man oppfattet som annerledes (lat, spesiell, eksentrisk, osv). Å være annerledes har alltid sin pris. Man får da andres projeksjoner kastet på seg. Man trigger andre med å være den man er.

Personer som lytter til seg selv, er ikke stresset, de er effektive og glade
Personer som lytter til seg selv, lever i samsvar meg egne drømmer
Personer som lytter til seg selv, kan sette grenser
Personer som lytter til seg selv, kan si nei, også til kjekke ting
Personer som lytter til seg selv, kan ta valg andre ikke forstår, fordi det gjør dem glad
Personer som lytter til seg selv, har knekket livets kode, som er å leve den de er.

Det er oftere fokus på hva som er smart å velge, enn på hva som gjør mennesker glade. Personer som tar smarte valg, og som samtidig ikke tar valg som gjør dem glade, er ofte ikke glade. Dersom man ikke fyller livet sitt med noe som gir mening for en selv, blir hverdagen etter en tid meningsløs. Man opplever tomhet. Skal man oppleve glede i livet, må man fylle hverdagen med aktiviteter som gir glede. Dessuten tar det mye krefter å kjempe med seg selv, kjempe med egen motvilje mot de aktiviteter man selv har valgt. Å beholde en jobb fordi det er praktisk, er verken gunstig for deg selv, din familie eller arbeidsgiver. Arbeider man med mennesker er det ikke gunstig for disse heller. Å søke ny jobb i slike situasjoner er vinn – vinn – vinn – vinn. Husk at alle kan lære noe helt nytt.

Når jeg var 45 år, opplevde jeg meg for gammel til å starte egen bedrift, Balanzen. Jeg tenkte jeg skulle gjort dette da jeg var 25 (sabotørtanke). Men, heldigvis, ble jeg inspirert av Luise Hay, som startet eget forlag da hun var 60 år. Kan hun, kan også jeg, var en tanke som overvant sabotørtanken. Jeg er ikke blitt rik, men utrolig lykkelig over dette valget. Det å gå på jobb er spennende, og hver dag, hver kunde gir energi. Og så gir det meg anledning til å delta på mange spennende kurser. Eller rettere, jeg velger å bruke pengene mine på mange spennende kurser, fordi dette gjør meg levende og glad.

For de fleste gir det mening å være i utvikling. Lære noe nytt. For noen, som meg selv, gir det glede og mening å forstå hvordan mennesker egentlig fungerer. For andre er det å dyrke et talent man har innenfor sport, musikk, eller hva som helst.

Det er ikke aktiviteten i seg selv som avgjør om det man holder på med er å dyrke en interesse eller en overlevemekanisme. Yoga, som er min greie, er for noen en spirituell praksis, for noen en treningsform, for noen en overlevemekanisme.

Meditation can quickly become medication, if it is not coupled with deep emotional work[i].

En viktig refleksjon fra Jeff Brown, at aktiviteter kan fungere på samme måte som medikamenter som bedøver en fra å leve livet. Skal man lære noe, må man koble sammen den nye kunnskap, men den man har fra før OG man må personlig ta stiling til det nye, smake på det, vurdere det, teste det og erfare det. Å bare lese noe eller høre noe gir ingen personlig endring, og derfor heller ingen læring.

Lyst å lese mer om falskt selv og autentisk selv. Kjøp boken: Å lande i seg selv, fra traume til livskraft. Les mer om boken her.

Veavågen den 4 mars 2020. Hildur Vea, phd.
hildur.vea@balan-zen.no
www.balan-zen.no
https://puust.no/
https://booking.balan-zen.no/



[i] Jeff Brown, 2018. Grounded spirituality, side 86.