Frykt og forvirring

På en uke er verden snudd på hode. Sist helg hadde vi yogalærerutdanning på Balanzen. Nå er yogastudio stengt inntil videre. Det er viktigere enn noen gang at vi står i oss selv, når globale kriser rammer. Globale kriser skaper økt frykt og forvirring. Dette er sterke våpen for mørke krefter. Sterk frykt gjør at vi mister kontakt med oss selv, vårt autentiske selv, den rasjonelle delen av oss. De gjør oss mer sårbare for manipulasjon, og kan gjøre at vi stoler mer på andre enn egne vurderinger.

Til alle tider har det foregått en kamp mellom lys og mørke. Dette er en kamp som skjer i vår bevissthet. Inni oss selv. Det vi ser foregår globalt, skjer også inni oss samtidig. Frykt spiller en sentral rolle her. Mørke krefter får næring fra negative energier[1]. Vi har kjent dette i kroppen alle. Jo mer frykt vi opplever, jo mer tankestress surrer i hodet om alt som kan gå galt. Herfra spinner tanker og følelser som en snøball, de vokser større og større.

De fleste av oss er i den heldige situasjon at vi har god helse, og et sterkt immunforsvar, og vil av den grunn i verste fall om vi blir smittet ha en kropp som håndterer dette. Men noen har i utgangspunktet en svekket helse, og COVID 19 kan være farlig for dem. Så farlig at man kan dø, og noen dør. Ikke alle dør, men man kan dø. Viktig forskjell.

Frykt for dødelig sykdom har vi også hatt i samfunnet til alle tider. Det som skjer nå er at vi får servert tall i media om nye tilfeller, på samme måte som vi før vi beskjed om når noen i vår familie var syke. Når er en til smittet. Tallene som presenteres er reelle og misvisende på samme tid. I og med at ikke alle testes, vet vi egentlig ikke hvor dødelig dette er. De som er testet er ofte helsepersonell eller de som har sterke symptomer. De med svake symptomer, testes ikke. Hvis tallene som ble presentert hadde vært (det som kommer nå er oppdiktet) 100 000 er smittet, 40 er på sykehus og 3 er døde, så ville de fleste slappet litt mer av. Man ville tenkt at man var trolig en av de mange som tålte dette ubehag ganske bra. Slik tallene presenteres i dag, skapes frykt og forventning om forverrelse.

Frykt er smittsomt, både mellom mennesker, men også inni kroppen vår. Det er en trigger for det vi har uløst i oss som vekker frykt. På denne måten kan frykt for korona virus eskalere fordi det vi opplever er frykt for å dø, frykt for å smitte andre, frykt for å ha sagt eller gjort noe vi ikke skulle gjort, frykt for at … uendelige muligheter.

Frykt er en følelse som skal være der i noen situasjoner. Den ene måten er når den er knyttet til en reell situasjon. Som for eksempel om man er alvorlig syk, eller skal ta en viktig operasjon. I slike situasjoner er frykt en normal reaksjon, ubehagelig, men likevel slik det skal være. Frykt har som oppgave å beskytte oss mot fare. Å være alvorlig syk eller å skulle ta en operasjon kan være farlig.

Frykt i slike situasjoner gjør at vi tar flere grep for å hjelpe oss selv. Vi lytter da kanskje til de råd som handler om å spise økologisk, fordi når man er syk er det viktigere enn noen gang å tilføre kroppen de stoffer som kroppen trenger. Man slutter da å bruke mikrobølgeovn til å varme opp mat, da denne dreper fotoner, som er nødvendig for at vi skal gjenvinne krefter[2]. Det viktige grep man kan gjøre uansett situasjon, og uansett hvor mye frykt man opplever, er å akseptere situasjonen som den er.

Frykt er en følelse. Når vi aksepterer det som er, vil ofte denne følelsen forsvinne. Den kan herje litt rundt inni oss (ofte i overkroppen og topplokket), gi oss noen sterke ubehagelige bølger, før den roer seg.

Men vanligvis vil alle reelle følelser slippe taket,
når vi erkjenner dem, når vi akseptere det som er.

Frykt er også en følelse som fungerer som en alarm sentral. Den forteller oss at du har en ubalanse i deg selv du må ta tak i. I slike situasjoner kan frykt bety hva som helst. Ofte er da frykten knyttet sammen med andre følelser. Man opplever det jeg kaller en smerteklump. Det betyr i praksis at man har flere uløste følelser, og når noe aktiverer en fortrengt følelse, får vi en global reaksjon. Det betyr at flere av kroppens systemer er aktivert for å bekjempe det fremmede. Vi sloss med armer og ben uten å forstå hva vi sloss mot. Kroppen er aktivert til kamp eller flykt. En fight eller flight reaksjon med andre ord. Vi kaller ofte dette indre stress.

Er frykten sterk, vil koblingen i hjernen kutte ut fornuften. Kroppen er da i den tilstand vi kaller overlevemodus. Vi er da styrt av overlevestrategier. Vi gjør da en rekke ting, da overlevestrategier får oss til å handle. Ofte hjelper det å holde seg aktiv, på en eller annen måte. Når vi har fokus der ute, slipper vi å ha fokus her inne. For her inne møter man da en uro man ikke vet verken hva handler om eller hvordan man håndterer. Og i en slik tilstand vil kroppen hjelpe oss.

Overlevestrategier er bra når de oppstår. Men tar vi ikke grep for å løse indre floker når livet roer seg, kan de overta kontrollen i våre liv. Vi kjenner dette i situasjoner hvor vi på den ene siden ønsker å gjøre noe og på den andre siden så popper alle motargumenter opp automatisk og uavbrutt, ofte motargument om noe som ikke er på plass i oss selv eller våre liv. Og det er akkurat dette som ofte skjer, vi holder oss selv tilbake. Eller vi hopper ut i noe, for i luften å oppdage, at shit, dette vil jeg egentlig ikke.

Alle ekte følelser, inkludert frykt, løser seg selv opp når vi møter det som er. Skal vi ut av å leve et liv styrt av frykt må vi derfor møte oss selv. Bli kjent med vår indre kropp. Bli kjent med hvordan følelsene uttrykker seg i kroppen. For noen er forsvaret så sterkt, at det er vanskelig å komme i kontakt med det autentiske selv i seg selv. Det falske selv, som gir næring til all overlevelse, overstyrer det vi søker å komme i kontakt med. For mange er det derfor nødvendig at man får hjelp i en tidlig fase av selvutvikling. Trenger du hjelp, søk hjelp der du bor eller via skype. Stol på at din intuisjon leder deg dit du skal.

Egentlig er det som skjer i samfunnet nå en smart situasjon til å hjelpe deg selv ut av overlevestrategier, ut av frykt. Som sagt hjelper det alltid å handle, og de grep som styrker ditt immunforsvar er smarte grep i denne situasjon. Om du handler økologisk mat eller dopapir på butikken forteller deg selv om du sikrer deg (overlevelse) eller om du gjør grep for å styrke immunforsvaret ditt (rasjonell). Noen handler fordi andre handler. Dette er også en vekker. At man gjør det som andre gjør. Man er et lett offer for manipulasjon om man ikke står i egen kraft. Om man ikke tenker egne tanker. Om man ikke har kontroll på egne følelser. En global krise er en tid for å våkne opp på alle områder.

Et område som det er nyttig å reflektere over er chemtrails. Alle har sett disse stripene på himmelen, som ikke er gass etter flyets forbrenning. Chemtrails er noe helt annet:

Chemtrails hevdes å ha en sammensetning av salter av aluminium, barium, kalsium, magnesium, og det sjeldne titan. De vanligste kjemikaler er bariumstearat og aluminiumsoksid. I større mengder, brukt på dette viset, dreier det seg om giftige stoffer. Bariumsaltene hevdes å kunne koble ut kroppens såkalte T-celler som er viktige for immunforsvaret. Konsekvensen i menneskenes miljø er pustevansker, hodepine, astma, allergier og influensalignende symptomer, leddsmerter, utmattelser, øre og øyeinfeksjoner, nakkestivhet og såre tenner m.v. En forklaring er derfor at chemtrails og de kjemiske stoffene hensikt er å bryte ned menneskers helse, og at det følgelig har noe å gjøre med elitens ønske om å redusere verdens befolkning[3].

Teorier om elitens ønske om kontroll og å redusere verdens befolkning er teorier som omtales som konspirasjonsteorier. Jeg overlater til leseren å følge opp eller droppe dette tema. Men, men chemtrails + covid 19 = lite hyggelig. Hvis vi utelukkende ser på chemtrails et lite øyeblikk, så har den globale pandemi gjort at fly står på bakken, noe som gir mindre luftforurensing. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, er det noe som heter.

Rolige dager kan brukes til å sette seg inn i et tema som omhandler din helse på en eller annen måte. Det kan være å forstå hvordan vi opoplever forurensing i mat, klær, omgivelser, chematrails, konsekvenser av 5G, eller lære mer om finans og økonomi. Hva øker immunforsvaret, hva svekker immunforsvaret. Hva handler disse temaene egentlig om?

Liker du å lese bøker anbefales en lettlest forskningsbok: den usynlige regnbuen av Arthur Fistenberg, 2018. Denne tar opp det som kanskje er vår største fiende akkurat nå, like alvorlig som covid 19, nemlig elektromagnetisk stråling. Wifi forsterker giftstoffer i kroppen, derfor er det ikke likegyldig hva du spiser. Lyst å lære mer – sjekk ut Dietrich Klinghardt på youtube[4]. Klinghardt tok sin doktorgrad på immunsystem og nervesystem. Han praktiserer som lege og har klinikker i Seattle, England (usikker hvor) og Berlin. Han er en lege. Han forklarer det meste på cellenivå, forståelig for vanlige folk. Men kan også se det store bildet. Han har som meg selv også bakgrunn fra konstellasjoner, slik at han også har kunnskap om transpersonlig smitte av sykdommer. Et funn av en lege spør du meg.

Kloke hoder vet at når man skal forstå noe på et dypere plan, må man sette seg inn i ulike sider av saken. Dersom tema man studerer er en kontrovers, at det er sterke meninger om saken, er det helt nødevendig å lese forskning fra begge siden, om man ikke vil bli lurt. Når noe motstrider, kan ikke begge sider ha rett. Et godt kart å bruke er at vi har alle to bevisstheter inni oss. Vi må forstå det som skjer både ut fra detaljer (venstre hjerne bevissthet) og ut fra en helhet (høyre hjerne bevissthet).

As human beings there are two fundamentally opposed realities, two different modes of experience; that each is of ultimate importance in bringing about the recognizably human world; and their difference is rooted in the bi-hemispheric structure of the brain[5].

Som vi ser av sitatet til Iain Mc Gilchrist, er dette en utfordring i seg selv. Vi har med andre ord to store utfordringer inni oss selv. Den ene er det som vi tidligere har omtalt som fortrengte følelser, som gjør at vi havner i overlevelse, mister kontakt med fornuft og blir et lett offer for manipulasjon. Den andre indre utfordring er akkurat dette, at vår høyre hjerne bevissthet og vår venstre hjerne bevissthet oppfatter verden helt ulikt.

To fundamentalt ulike virkeligheter. Vi må derfor selv finne ut hvilke tanker og følelser vi kan stole på, og hvilke som lurer oss, fordi de kommer fra vårt falske selv. Dette er noe man lære som en kroppslig ferdighet. Det er som å lære å sykle, å svømme, å kjøre bil. Det er en indre ferdighet, man ofte trenger litt tid på å få den på plass.

Gevinsten med ta denne ryddejobben i seg selv er
at man lærer å skille sannhet fra usannhet.

For meg har bøkene til Davis R Hawkins vært til god hjelp for å forstå hvordan vi er skrudd sammen som menneske[6]. Det å oppdage at vi har to ulike bevisstheter inni oss, som viser oss to motsatte virkeligheter, kan også gi frykt og forvirring. Vi kan faktisk få en indre krise. Vi kan bli enda mer usikre. Noen forsøker å skjerme seg ved å benekte dette faktum. 

For svært mange blir sannheten for truende med sine mange konsekvenser. Det blir å skifte verdensbilde, og det skaper usikkerhet og frykt. Erkjennelsen, det psykiske raset som følger, blir ikke til å bære[7].

Å rydde i seg selv er ingen kjekk oppgave. Når vi står oppi en global krise, kan også dette brukes som unnskyldning for å ikke ta tak i seg selv. Vi skal gjøre noe med oss selv når dette går over. Mitt råd er stikk motsatt. Sitter du i hjemme-karantene, er dette en ypperlig situasjon til å reflekter over hvordan man selv fungerer. Om man er i kontakt med seg selv, lever i samsvar meg egne behov eller om man fungerer som en robot som gjør det som blir forventet av en, om man stort sett lever på autopilot. Å fylle livet med de oppgaver og hendelser som gjør en glad, er også en måte å styrke immunforsvaret på. Kronisk stress som følge av misnøye med at ens behov ikke blir dekket, svekker immunforsvaret.

I disse dager er frykt en energi som spres gjennom media. De som er stresset kan da bli enda mer stresset, fordi man mister sin indre trygghet. For mange gir det trygghet når de ytre rammene er stabile. Slik er ikke situasjonen akkurat nå. Vi har en usikker økonomi, og vi har en usikker helsesituasjon, to av livets bærebjelker er i fritt fall. Ingen vet hva situasjonen er om noen uker som er til påske. Kanskje har vi forbud mot å reise på hytta, et sted mange bruker for å hente seg inn. Verden er snudd på hodet. Og da er frykt også en normal reaksjon.

Ekte frykt er som andre følelser en reaksjon på noe som har skjedd. Tanker om noe som kan skje som vekker frykt er ikke ekte frykt. Slike tanker popper opp uanmeldt akkurat nå. Vi kan stå i den reelle frykt om vi fokuserer på situasjonen her og nå. Hva er jeg redd akkurat nå, er jeg i fare den neste timen. For de fleste vil svaret være nei. Og ofte er dette nok til at kroppens slår av det automatiske forsvaret som egentlig skal beskytte oss. Poenget er at frykt også kan svekke vårt immunforsvar om vi lever i kronisk frykt/kronisk stress.

Hvis frykten ikke er for stor kan man hjelpe seg selv. Her er et forslag hentet fra David Hawkins.  

Først må vi akseptere at følelsen er der, uten motstand. Deretter må vi være i den energi som følelsen har til den slipper taket. Vanligvis vil da tanker som var assosiert med følelsen da slippe taket eller endres[8].

Den prosess Hawkins her beskriver, er å møte sin skygge. Vi kan ikke hele det vi ikke vil møte i oss selv. Andre måter å tenke på som kan være til hjelp er å stille seg spørsmål om hva man frykter mest, og når det svaret kommer, spørre videre hva er det verste med det, og hva er det verste med det, og så videre, helt til vi kommer til kjernen i vår frykt. Skal vi løse opp i frykt må vi gå til kjernen, det som skapte denne følelsen i oss. Vi må ikke la oss forvirre av alle forklaringer som vårt sinn skaper, for å forklare hvorfor noe er som det er. Jo mindre du klarer å tenke, jo raskere vil man som regel løse opp i fastlåste følelser.

Skal man beskytte seg mot den influensa som nå herjer som en pandemi, trenger vi et sterkt immunforsvar. Vår fysiske kropp trenger nok næringsstoffer og mat med rett energi for å opprettholde balanse. Det er en kjent sak at vi kan spise på oss mangelsykdommer. Spiser du mat som ikke inneholder liv, og varmer maten i mikrobølgeovnen, som dreper matens fotoner[1], vil kroppens energinivå fortelle deg hva den synes om det du gjør. I en situasjon med pandemi trenger vi alle ha immunforsvaret så sterkt som mulig. Å skru av wifi om natten er et enkelt grep som ikke koster verken tid eller penger. Det koster heller ikke penger å ha mobilen liggende et annet sted enn soverommet. Wifi stjeler fotoner = din energi.

Veavågen den 16. mars 2020
Hildur Vea, PhD, hildur.vea@balan-zen.no
tlf 45 66 21 18

Vi tilbyr samtaler via skype, om dette kjennes rett for deg.
Lyst å lese mer? Kjøp boken: Å lande i seg selv, fra traume til livskraft. Den koster 250 kr som pdf, og 438 kr fritt tilsendt.
Sjekk også våre nettsider:
www.balan-zen.no/
www.booking.balan-zen.no/
www.puust.no/
www.blogg.balan-zen.no/


[1] Lesetips: Levy Paul, Dispeling wetiko, breaking the curse of evil. På fremsiden av denne bok sier Sting: “The world would be a better place if everyone read this book”. Utfordring herved overlevert.

[2] Klinghardt, Dietrich. Webinar, modul 3. Koster ca 2000 kroner, vel verdt pengene for de som søker å forstå seg selv på et dypere plan. https://klinghardtinstitute.com/

[3] Per Aslak Ertresvåg, 2006/2012. Makten bak makten. Side 156. Å lese bøker som defineres som konspirasjonsteori betyr ikke a man er enig i alt man leser, det betyr at man har et åpent sinn og har satt seg inn i saker og ting før man trekker egne konklusjoner.

[4] Her er lenke til et foredrag som varer 3 timer og 20 min (like lenge som min disputas, uten sammenligning forøvrig – hehe).  https://www.youtube.com/watch?v=pVr5PywldOA&t=9s

[5] Iain Mc Gilchrist, 2009/2019. The master and his emissary. Side 3.

[6] Start med den siste, Hawkins, David R, 2012, Letting go. The pathway to surrender.

[7] Per-Aslak Ertresvåg, 2008. Sov, mitt lille Norge. Side 31.

[8] Hawkins, David R, 2012. Letting go. The pathway of surrender. Side 27.