Lilla hår retorikk

Lilla hår var en metafor som kom til meg som terapeut. Jeg satt sammen med en klient som trodde på noe som ikke var sant. Jeg sa til klienten: hvis jeg sier til deg akkurat nå, at du kler ikke å gå med lilla hår, så ville du trolig ikke følt verken fornærmelse eller angrep, fordi du visste inni deg, at det jeg sa ikke var sant. Å si at noe er lille hår, betyr derfor å si til seg selv at dette ikke er sant. Lille hår retorikk er forsøk på å få oss til å tro noe som ikke er sant. Merk deg at personen som forteller løgnen, kan selv tro på den. En løgn er likevel en løgn.

All utvikling starter med at noe ikke stemmer. Et behov for å sjekke noe ut oppstår, en indre kraft. En fallgruve å gå i, er å ta den lettvinte løsningen. Skal man forstå noe må man gå i dybden. Min erfaring er at det koster både tid og penger å finne kontekst. Man må tåle å møte egen forsvirring og frustrasjon, fordi dette er faktisk tegn på endring. Skal man utvikle seg selv, må man møte det ukjente.

Jeg har gjort hjemmeleksen min på noen områder. Jeg har studert vitenskap (doktorgrad i folkehelsevitenskap). Jeg har også brukt år på å studere temaer som bevissthet, traumer, livskraft, spiritualitet. Disse temaene har på en forunderlig måte funnet meg. Andre tema har jeg oppsøkt av nysgjerrighet, fordi disse temaer vekket forargelse hos mennesker. Noe som også undret meg. Dette er temaer som kvantefysikk, ondskap, healing og det som kalles konspirasjonsteorier, som egentlig handler om en annen forståelse av helse i forhold til 5G, vaksinasjoner, og om politiske beslutninger.

Etter å å ha kommet ut av søvnløse netter og indre uro, fordi dette er ikke feel good stuff, legger jeg merke til interesante fenomen i samfunnet. Et av dem er en latterliggjøring av det jeg tror på, uten at den som ler egentlig vet hva jeg mener. Hva en slik latterliggjøring egentlig handler om vet jeg ikke, fordi temaene som latterliggjøres er dypt alvorlige.

Et annet fenomen er stigmatisering. Dersom man kan stemple noe som konspirasjonsteori, er dette liksom et faglig argument i seg selv. Både latterliggjøring og stigmatisering er lilla hår retorikk. Jeg finner det lite nytiig å diskutere med personer som ikke er åpne for å se saker fra ulike perspektiv. Kun når man kan møtes som to likeverkdige parter, og sammen kan undre oss, kan utvikling skje. Jeg har ofte lurt på hvorfor personer som hevder de er opptatt av helse, som hevder de er opptatt av forskning, ikke kan snakke åpent sammen. Det er noe her som ikke gir mening.

Det motsatte av slik faglig undring er retorikk. Her er fokus å vinne argumentasjon, ikke å søke sannhet. Man må faktisk ha gjort hjemmeleksen sin i forhold til kvantefysikk for å forstå når og hvordan man kan bruke forskning som argument. Retorikk kjeder meg, men jeg elsker en samtale med de som står i seg selv, som tenker dypt, og lever annerledes enn meg, da dette åpner opp for nye perspektiver som det ofte er verdt å utforske.

Jeg er takknmelig for møte med David Hawkins gjennom bøkene han skrev. Han har lært meg å flytte blikket vekk fra handlinger, til fokus som ligger bak handlinger. Kontekst er agendaen, det som medvirker til at noe skjer, innhold er de handlinger som er iverksatt. Selv liker jeg metaforen puslespill. Livet er ofte som å pusle et puslespill, hvor man har en god del brikker, men mangler bilde av hva puslespillet handler om. Akkurat nå holder jeg, og mange andre med å pusle sammen hva Covid 19 egentlig handler om. Innholdet ser vi, og det er skremmende. Men vi må forstå hva det er om vi skal løse situasjonen. Fokuserer vi feil, er vi dømt til å mislykkes.

Noen år tilbake møtte jeg veggen. Jeg var helt utmattet. Jeg brukte fire år på å komme meg tilbake til full helse. Når jeg i går leste i boken til Arthur Firstenberg: den usynlige regnbuen, var det noe som traff meg. Jeg leste om utmattelse. Her står: Den grunnleggende mangel ved denne sykdommen som bærer så mange navn, er at selv om oksygen og næringsstoffer når frem til cellene kan mitokondriene – cellens kraftprodusenter – ikke gjøre effektiv bruk av oksigenet og næringsstoffene (side 224). Det Firstenberg skriver om er effekt av stråling. Stråling angriper cellens struktur. Derfor hjeper ingen medisin. Ingen vaksine heller kan beskytte mot stråling. Kanskje var min utmattelse egentlig en reaksjon på overfølsomhet for stråling. Svaret på dette, får man aldri med sikkerhet, men for meg falt en brikke på plass. En av de merkelige ting som skjedde når jeg var syk, var at min pc ikke virket når jeg ville bruke den. Den feilet ingenting, noe datafolkene på HSH bekreftet mange ganger.

I dag er strålig på nytt tema. De steder som er hardest rammet av covid 19, har noe felles som de steder som ikke rammes av covid 19 ikke har. Både cruisebåten som ble så hardt rammet, og de andre stedene. Noe vi ikke vil snakke om. Noe vi ikke vil undersøke. Noe vi helst ikke vil vite. Noe vi helst vil definere som en konspirasjonsteori. Slik at vi kan le av dem som sier at her er det noe vi må undersøke.

Det er alltid smertefullt å oppdage at det man trodde var sannhet, viste seg å ikke stemme. Å utvikler sin bevissthet, er alltid smertefullt. Vi kaller det at vi møter på prøvelser. Men, vi kan også bruke prøvelser som hjelp til å forstå oss selv bedre. Når man forstår noe innefra, og det koster/smerter å gjøre endringer i samsvar med ens oppdagelse, er man trolig på rett vei. Man er ofte forvirret når endringer i bevissthet skjer. Endringen merkes fysisk. Husk vi må alle endre vår struktur, om virkelig endring skal skje. Kun endring av bevissthet har effekt, slik at vår forståelse utvikles.

Sannheten er der, men kun for de som tørster etter den. Det vanligste sted men leter etter sannhet er i tankene. Men, man finner den ikke i der. Vi kan ikke analysere oss frem til å forstå helhet i det som skjer, fordi forståelse av helhet ligger knyttet til en høyre hjerne bevissthet. Vi må derfor vite inni oss, hvordan vi kommer i kontakt med den dype kjerne i oss selv. Dette er en prosess som hos de fleste tar lang tid.

Det vi fokuserer på, gir vi energien vår til. Personer som er tappet for energi, er ofte personer som har glemt seg selv. Slik var det med meg da jeg ble syk. Så på en underlig måte, var det å bli syk det beste som kunne skje, fordi dette tvingte meg til et møte med meg selv. Før jeg ble syk var jeg opptatt av å forstå hva andre mente (forskere selvsagt, eller folk jeg hadde tillit til), at jeg glemte å sjekke hva jeg selv mente. Mine observasjoner og erfaringer forsvant i en tåke. Min egen stemme var så langt borte fra meg at jeg ikke visste at jeg hadde mistet den.

Å finne sin egen stemme, er ofte mest vanskelig i starten. Mange starter med selvutvikling i kaos. Et indre kaos man bare selv vet om, for på utsiden, det andre kan se, er livet normalt. Det er et indre kaos fordi man mangler kontroll på egne følelser. Man blir rett og slett trigget mer enn man ønsker. Og det tar litt tid før man forstår at man løser aldri triggere der ute, kun gjennom indre arbeid kan triggere løses.

Det vi tror vi mener, finner vi ikke i tankene våre, men i handlingene. Vi forstår oss selv gjennom å observere det vi gjør, hvilke valg vi tar. Kunnskap er noe man lever. Å gjengi kunnskap, å fortelle andre noe som man selv ikke lever i samsvar med, er verken kunnskap eller visdom, det er kun tomme tanker. Det er lilla hår retorikk. Tomme tanker har ingen positiv energi. De svekker både en selv og andre. Skal du vokse innenfra må du leve i samsvar med deg selv. Du må leve din sannhet. Og alle som går denne veien, vet at det koster.

Egne tanker er basert på egen erfaring. De oppstår basert på refleksjon over egne erfaringer. Egne tanker er også det som kalles intuisjon. Når man bare vet noe, uten at man kan forklare det. Man utvikler kun kontakt med egne tanker, men å leve ærlig.

Dersom man ikke tenker egne tanker, får man servert tanker fra andre (konstant). Tar ikke man ikke kontroll over seg selv, står andre klar til å ta denne kontrollen. Manipulasjon er del av det å være menneske. Vår jobb er å passe på både at vi verken manipulerer andre, eller lar oss manipulere. Et tegn på at man lar seg manipulere er at man ikke vet sikkert hva man selv mener, og at man mangler energi. Det er kun vi selv som kan skru på lysbryterne i det hus som kalles eget liv. Disse bryterne finnes kun på innsiden.

Skal man utvikle sin bevissthet må man finne indre ro. Kun da kan man bli bevisst egne tanker. Deretter må man leve i samsvar med ens indre veiledning. Det er stor forskjell på å styre eget liv og å la andre bestemme. Å la andre bestemme har ofte samme effekt som å tisse på seg. Godt og varmt (og trygt for den som er redd) i starten, men så blir det kaldt. Og mye kaldere enn det var før.

Kroppens reaksjoner viser oss når vi er ute av kurs i eget liv. Da er vi mer slitne enn normalt. Da handler vi ofte på autopilot, da fyller vi dagen med så mange oppgaver at det er for lite tid til oss selv, til å leve våre egne liv. Dette er viktig å være oppmerksom på hva om man forer seg med mat som bygger immunforsvaret sterkt eller svekker det. Dette handler ikke om hva som skjer der ute, men om hva du slipper inn av det som skjer der ute. Man må velge aktivt de handlinger som styrker en selv. Og slutte med de handlinger som svekker en selv.

Vi lever i en informasjonseksplosjon. Vi har daglige pressekonferanser. Vi får sms fra helsedirektortet. Det henvises innimellom til noe WHO (Verdens helseorganisasjon) har sagt. Noen måneder tilbake lå en dokumentar på NRK som tar opp beslutningsprosesser i WHO. Filmen heter TrustWHO. Her er lenken, det koster ca 30 kroner å se den.

https://german-documentaries.de/en_EN/films/trustwho.10040

Filmen er laget før Korona krisen, men den tar opp svineinfluensapandemien. Nyttig å vite hva skjedde da, siden vi nå er inne i Koronakrisen. Den som vil unngå å bli manipulert, må sette seg inn i ting. Til syvende og sist er vi alle ansvarlige for våre egne valg.

Det er ikke lett å vite hva vi skal tro. I dette kaoset av informasjon er det å besøke mamma et fristed. Mamma er 93 år. Like klar i hodet som hun alltid har vært. Mamma har alltid hatt egne meninger. Hun har alltid tenkt selv.  I disse dager er det å besøke mamma et av de få steder hvor man kan tenke høyt. Mamma har aldri hørt om konspirasjonsteorier. Hun har ikke autopilot-latteren-om-at-det-som- sies-er-en-konspirasjonsteori, når man påpeker noe som er underlig av det som skjer der ute. Tvert imot kan mamma si at jeg har også syntes at det var underlig. Mamma tenker selv. Fantastisk å ha en slik mamma.

Hvis det jeg skriver treffer deg, og du ønsker å lese mer om mine faglige refleksjoner viser jeg til min blogg. Her finner du også tips til kilder som har vært nyttige på min egen reise. Jeg har også samlet en oversikt over det som er mitt faglige ståsted i en bok. Den kom ut feb 2020. Boken heter: Å lande i seg selv – fra traumer til livskraft. Vi endres når vi lever sannheten. En bok om utvikling av bevissthet. Her er lenke til side hvor du kan bestille boken. Og her er en lenke til bloggen.

Veavågen den 31. Mars 2020.
Hildur Vea, PhD. 45 66 21 18 hildur.vea@balan-zen.no
www.balan-zen.no www.puust.no www.booking.balan-zen.no www.blogg.balan-zen.no


[i] Hawkins, David, 2003. I. Reality and subjectivity.