Ingen velger å bli narsissist

Narsissisme er ikke en person, det er en struktur, en måte å organisere ting på i hode. For narsissisten gjør strukturen det mulig «å overleve» noe som oppleves uutholdelig.

Narsissisme kan derfor forstås som en form for overlevestrategi. En overlevestartegi er et mønster som utvikles i alderen 0-6 år, og som er nyttig for individet når det utvikles, men som senere i livet kan skaper stengsler og indre blokkeringer.

Narsissisme utvikles ubevisst. Det er ikke et bevisst valg. Det utvikles fordi det passer godt til å håndtere noe som overvelder en, noe som skjer i de omgivelser man vokser opp i. Narsissister er personer som mangler kontakt med sin indre kjerne, med sine ekte følelser. Det er mange personer som ikke utvikler kontakt med egne følelser i oppveksten. De fleste faktisk. Kun 4 av 10 opplever en trygg tilknytning hvor de lærer det de trenger om følelser og hjertespråk fra sine foreldre.

Det som skiller narsissisten fra andre som mangler kontakt med følelser og hjertespråk, er at de er livredd selvinnsikt. De mangler derfor kontakt med sin indre kjerne. Og kan av den grunn ikke utvikle noen selvfølelse. De er som en ubåt under vann, alle luker som fører inn til kjernen er lukket.

Narsissister kompenserer på ulike måter. En strategi er å bli perfekt og spesiell. Bli dyktigere enn de fleste. Dette krever hardt arbeid, men for narsissisten er det egentlig ikke noe valg. For dem er kun det perfekte godt nok. En annen strategi er å leve slik at en viser seg frem som en selvsikker person som trives i rampelyset. Slike narsissister skaffer seg ofte et publikum som beundrer dem.

Gucci narsissisten blir mer opptatt av det vakre og status symboler enn folk flest. De kjøper helst moteklær, og er ofte villig til å betale flere tusen for å eie ulike former for statussymboler.

En skap narsissist er en person som skjuler sin narsissisme. Vedkommende kan ubevisst søke seg til personer og miljøer som har en identitet eller høy status, for å bli en del av den selvfølelse andre har. Slik kan de skjule sin indre opplevelse av mangel på selvtillit. En annen form for skap narcissist er martyren, personer som tilsynelatende ofrer mye for andre, men som egentlig søker å bli sett og få anerkjennelse. Det er dette som er motoren som driver dem.

Det er anstrengende å skjule at en lever bak en fasade. Narsissister strever i relasjoner. De har vansker for å innrømme feil. Å tenke tanken at andre personer skal se de er falske, at det som er innenfor er ingenting, er en uutholdelig tanke. Selvsagt er det ikke slik at det innenfor er tomt, dette er bare en beskrivelse av hvordan det oppleves når man mangler kontakt med ekte følelser. Det er de ekte følelsene som er kompasset vårt. Kontakt med disse gir oss mening i livet. Og SELVFØLELSE.

Narsissister slipper ikke andre nær. De opplever ofte intime relasjoner som truende, da slike relasjoner vekker mange følelser. Å føle er farlig fordi dette trigger noe som en forsøker å holde borte fra bevisstheten.

Det finnes også en giftig form for narsissisme. Dette er personer som er dyktige, og som må være den beste på alle områder. De kan oppføre seg slik at de skader og svekker andre, i håp om at de selv skal fremstå som bedre, klokere eller dyktigere enn andre.

Ellinor Greenberg, gestaltteraput og psykoterapeut, har skrevet mye om strukturen narsisissme. Hun sier typiske tegn er:

1. De mangler evne til å regulere sin selvfølelse. De er derfor ekstremt sårbare for andres vurderinger. Siden de mangler kontakt med kjernen i seg selv, står de kun tilbake med ytre faktorer som de kan bruke for å finne ro i seg selv.

2. Noen narsissister utvikler en evne til å bli et VI alle steder, istedenfor et JEG. De søker venner som gjør karriere og som lykkes. Høy status er viktig. Det å bli VI med disse, øker selvfølelsen, selv om dette er en falsk selvfølelse.

3. Narsissister bruker mennesker ubevisst. Når de ikke lenger trenger noen personer, kan de avvise dem og ignorere dem. En leder som var narcissist hilste vennlig på en ansatt når vedkommende satt i ledergruppa. Når personen gikk ut av ledergruppa, ignorerte lederen den ansatte. Helt til den ansatte på ny ble valgt inn i ledergruppa. Da tok lederen igjen frem en «varm hilsen». Narsissister mangler evnen til å forstå hvordan andre har det. De mangler empati. Dette skjuler de godt ved å være dyktige til å spørre andre hvordan det går uten at de egentlig er interessert i dette.

4. Narsissister er ofte veldig sensitive, og kan lett bli fornærmet. De tåler ikke dårlige tilbakemeldinger. Dilemma de strever med er at man enten er perfekt og spesiell, eller så er man verdiløse. Det finnes ingen mellomstasjoner. Narsissister blir usikre når andre mener annerledes enn dem. De har ofte vansker for å se ting annerledes.

For meg er ubåt en god metafor på narsissisme.En ubåt har få små luker som skiller utsiden og innsiden. Hos narsissister er slike luker ofte skrudd godt igjen. Åpnes lukene under vann (i relasjoner), vil den som er innenfor drukne.

Innefor lukene, bak fasaden finnes smerter og ubehagelige følelser. Det finnes ikke mer smerte og ubehagelige følelser hos narsissister enn hos andre, forskjellen er at narsissisten ikke vil møte sin egen smerte, sin egen skam. Dette gjør at de låser seg selv ute fra sitt eget liv.

Narsissister kan som ubåter bevege seg usett over store avstander. Det er ofte bare de nærmeste som forstår hvor fastlåst narsissisten er i sin struktur. Og lever man med personer som står fast, blir man selv stående fast. Det er ikke uvanlig at det er pårørende til den som står fast som søker hjelp, istedenfor den person som står fast i sine problemer, men dette er en annen historie.

Som pårørende eller kollega blir man sterkt berørt av narsissister. Man har alltid tre valg i vanskelige situasjoner, som alle handler om en selv:
1) la ting være som de er
2) endre seg selv (dette vil alltid gjøre noe med en relasjon)
3) gå ut av situasjonen

Enten man er narsissist eller pårørende eller kollega, har vi alltid ansvar for eget liv, egne valg. Dette ansvaret kan ingen skyve over på andre.

Narsissister er, som ubåter, veldig sårbare. Ekstremt sårbare for kritikk. Noen av dem tolker alle personlige samtaler som kritikk, og den minste hentydning om at de har gjort noe galt som et angrep. Noen narsissister forsvarer seg med å bruke ALLTID SNAKK: det er alltid min feil, det er alltid jeg som gjør noe galt, det er alltid som må endre meg, og så videre. Et annet forsvar kan være å flytte fokus vekk fra det tema som tas opp til MÅTEN noe blir tatt opp på. Et tredje forsvar er at det aldri passer å ha viktige samtaler, eller at en MÅ få tid til å tenke på noe før man kan si hva man mener, uten at de kommer tilbake og sier hva man mener. 

Narsissisme er en struktur som dannes tidlig i livet. Siden narsissisten lever bak en maske, bak en fasade, er det nærliggende å tenke at de aldri ble kjent med egne følelser, bli kjent med sitt hjertespråk. Det kan være mange grunner til dette. Noen ganger skyldes det traumer, da traumer gjør at personen stenger av for følelser. Noen ganger skyldes det bagasje man har med seg inn i livet. Noen ganger utvikles narsissisme fordi dette er den struktur ens foreldre har. Uansett hva årsaken er, hjelper det ikke personen å lete etter den. Det er kun når den person som har strukturen narsissisme selv gjør grep for endring, at endring kan skje.

Narsissssme kan utvikles i relasjoner hvor man ikke blir møtt, sett og forstått som den person man er. Som samfunn har vi alle et ansvar i møte med barn og ungdom, å la de få lov til å bli den de egentlig er. La den interesse de har få blomstre, la de evner de har få utvikle seg. Også når deres evner og interesser ikke handler om status. Også når deres drømmer ikke gir mening. Skal barn finne seg selv og bli kjent med egne behov trenger de erfaringer. Egne erfaringer. Og store doser ro og kjedsomhet. Vi må som voksne tåle at barn kjeder seg innimellom. La dem gjerne ha data, men bytt den ut med aktiviteter familien gjør sammen som puslespill med 1000 brikker, turer i naturen, lange timer på fisketur. Hva som helst egentlig, bare man har kontakt og praktiserer hjertespråket. Hjertespråket læres i relasjoner, trening og atter trening. Som å lære å svømme, man må praktisere og praktisere til det sitter.

For voksne som ønsker å åpne opp for sine følelser går veien ut av narsissisme  gjennom fem trinn.
1. trinn. Dette er før man begynner å jobbe med seg selv. Her angriper en narsissist tilbake når noen tar noe opp med han eller henne. På dette stadiet mangles selvinnsikt om problemet.
2. trinn. Narsissisten forstår nå at deres svingninger i humøret er knyttet til hvordan de tro andre opplever dem.
3. trinn. Denne perioden er tøff. Narsissisten forstår hva problemet er, men har ikke funnet løsningen. De strever med skam.
4. trinn. Her utforsker og bearbeider narsissisten det som er det vanskelige.
5. trinn. Her kan narsissisten knekket koden. De kan nå ivareta egne interesser uavhengig av hva andre mener.

Narsissister kan komme ut av ubåten, om de selv ønsker dette. Det er mulig å transformere smerte uten at vi trenger å gå til hva som har skjedd. Det er følelsene i kroppen som skal transformeres. En slik prosess vil også løse opp blokkeringer.

Overlevestrategier er de mønstre som vi lever ut for ikke kjenne på det som smerter inni oss. Dette er ubevisste prosesser. De fleste trenger hjelp for å løse opp slike. Det er først når vi våger å møte oss selv at transformasjon kan skje.

Veavågen den 18. mars 2018, redigert og publisert på ny 21. mai 2020.
Hildur Vea, phd
Daglig leder Balanzen AS
www.balan-zen.no 45 66 21 18

Kilde: Elinor Greenberg. Borderline, Narcissistic and schizoid adaptations (2016).