Inspirasjonen til denne blogg er en artikkel i aftenposten som heter Mamma er konspirasjonsteoretiker. Jeg føler meg så maktesløs.
Begrepet konspirasjonsteoretiker har endret seg etter mars 2020. Nå er det nok å ha en kritisk mening rettet mot myndigheter for å bli stigmatisert som konspirasjonsteoretiker. Her er min historie.
Da Norge ble nedstengt 12. mars 2020 reagerte jeg sterkt på den statistikk som myndighetene presenterte. Jeg ville strøket med glans når jeg tok min doktorgrad i folkehelsevitenskap om jeg hadde levert statistikk på samme måte. Det som var galt var ikke tallene de presenterte, men det de utelot. Dette gjorde at hele Norge fikk et feilaktig bilde av hva som skjedde.
Jeg savnet fra dag 1 at de fortalte oss hvor mange som normalt var innlagt med vanlig infuensa, og vanlig lungebetennelse, i tillegg til de som ble innlagt med den nye sykdommen. Hvis disse tallene var blitt presentert, ville to ting ha skjedd:
# vi ville opplevd en åpenhet og troverdighet fra myndighetene
# vi kunne selv følge med om dette var mer farlig og mer utbredt enn vanlig influensa.
Hvis tallene hadde vist at antall smittede, syke og døde med den nye sykdommen var høyere enn vanlig influensa og vanlig lungebetennelse, ville alle forstått at her var det noe alvorlig på gang. Når de faktiske tallene viste at den nye sykdommen hadde færre som døde, færre som ble innlagt på sykehus, var det noe som ikke stemte med det myndigheten fortalte og det tallene viste. Vi ble fortalt at dette var farlig gjennom nedstenging av landet, og ikke gjennom antall syke personer.
Etter et år med pandemi var tallene at 650 personer var døde av ny sykdom, mens det normalt i Norge døde 900 hvert år av influensa. Andre land som USA, opplevde også en pandemi uten økning i antall døde: In February, the CDC reported it attributed 376,504 deaths in 2020 to COVID-19. Each death is regrettable, but to put that number in perspective, the COVID deaths in 2020 were actually lower than the 401,000 excess deaths in 2017 — a bad flu year.
Å si høyt at vi ikke opplevde en pandemi i Norge, fordi myndighetene sin statistikk viser oss dette, blir opplevd som kritikk. Og kritikk mot myndighetene blir i dag forstått som konspirasjonsteori.
Dette reiser et viktig dilemma for vanlige folk. Hvis man oppdager noe som ikke stemmer, noe som ikke gir mening så er det ikke lenger rom for å ytre sin mening. Ytringsfrihet er gått fra å være en folkerett vi var stolte over å ha, til en rett folk er redd for å bruke. Dette gir mennesket to valg, som begge har negative konskevenser. Men det er en forskjell likevel. Den ene løsningen er dårligere for psyken enn den andre.
# hvis man velger å si fra, bruke sin stemme selv om man vet at mange ikke tenker slik, så styrker man seg selv, fordi man står i sin sannhet, men man kan risikere å bli stigmatisert som en konspirasjonsteoretiker
# hvis man velger å ikke si fra, og later som om man ikke mener det man mener, er dette en form for svik mot seg selv, som på sikt vil svekke evnen til å skille mellom sannhet og usannhet, og på sikt svekke ens egne indre kraft.
Et annet dilemma vi har i samfunnet er at vi som mennesker ikke snakker sammen for å finne felles løsninger. Den gode debatt hvor man hørte på hverandres meninger, og hvilke argument som lå bak en konklusjon, blir mange forsøk på diskusjon i dag klippet av fordi en at partene stigmatiserer den andre parten. Begge grupper bruker kallenavn som konspirasjonsteoretiker (ikke troverdige) og sheeple (får ikke med seg det som skjer). Stigmatisering gjør at man ikke forholder seg til hverandre, men man forholder seg til en rolle. Man antar at den andre har meninger uten å høre hva den andre sier. Den som stigmatiserer andre, er den som blokkerer for kontakt. Dette gjelder begge grupper.
Vi opplever en rar situasjon da begge grupper har samme dilemma:
# folk blir syke, folk dør
# man ønsker å bidra til at alle kontrolltiltakene skal opphøre
# man vet at man kan kun løse et problem om man har fokus på rett problem, fake problemforståelse gir fake løsning.
Det er FORSKJELLEN MELLOM Å VITE OG Å TRO. Det man vet, er knyttet til erfaring. Eller at man har satt seg godt inn i et tema. Brukt en del tid og krefter på å forstå, da en slik prosess gjør at man danner seg en dypere forståelse av det tema man studerer. Å tro er et begrep som kan forstås som at man holder noe for sant, bevisst eller ubevisst. Man bruker derfor ofte begrepet å tro om noe man ikke kan påvise.
Hvis man vet noe, kan man ikke plutselig ikke vite dette lenger. Slik fungerer ikke mennesket. Men,
hvis man tror noe, er det enklere å begynne å tro noe annet, fordi det man tror er ikke forankret i personlig erfaring og innsikt på samme måte. Det tar ofte år å utvikle viten.
Hvis det normalt er 900 som dør av vanlig av influensa i Norge. Og nå dør 650 dør av ny sykdom. Har vi da en pandemi? nei, vi har ikke det. Hvis vi skal forklare hvorfor vi som samfunn lever som om vi har en pandemi, må vi sette oss inn i andre forhold som skyggeregjeringer, agenda 2021, transhumanisme, hjernevasking, mind kontroll, og slike ting. Det skjer noe i kulissene man ikke ønsker at folk skal vite om. Gjennom media og pressekonferanser ledes fokus et sted, mens det foregår noe annet viktig et annet sted. For meg har det vært underlig at det har vært fravær av tiltak som styrker folks helse. A vil stemmer som hjelpe til slik at befolkningen ikke blir syke, blir kneblet. Hva skjer egentlig?
Spørsmålet hvorvidt vi opplever en pandemi eller ikke er viktig, fordi uten pandemi er det ikke behov for injeksjonen. Dessuten, er det for mange meningsløst å ta en injeksjon, som kan ha bivirkninger som er farligere enn om man fikk sykdommen.
Det er mange tema som kan problematiseres knyttet til den såkalte pandemi. Men dette er ikke tema i denne blogg. Denne blogg tar opp hva skjedde med meg, hvorfor jeg i min søker etter sannhet ble ledet til de teorier som i dag kalles konspirasjonsteorier.
Mitt nye liv startet i 2006. Natt til 6. des. Om jeg våknet eller ikke var sovnet husker jeg ikke. Klokka var like over midnatt. Jeg snudde på hodet mitt, og alt gikk trill rundt. Først trodde jeg at jeg hadde fått hjerneslag, men etter å ha sjekket at jeg hadde kontroll på armer og ben, forstod jeg at det var noe annet som var galt. Dette ble starten på en reise i å forstå hvordan vi som mennesker fungerer, drevet av en sterk motovasjon for å bli frisk igjen. Reisen tok fire år, før jeg var frisk. Da hadde jeg igjen en kropp som fungerte normalt. Det jeg lærte på denne reisen var å møte meg selv.
Dette var egentlig en spirituell reise. Man kan ikke bli varig kvitt helseproblemer uten å møte seg selv, uten å forstå hvordan man fungerer som menneske. Så lenge man ikke har helseproblemer, er man som regel lite opptatt av dette. Slik var jeg selv også. Eller rettere, jeg prøvde å forstå hvordan vi som mennesker fungerte utefra, gjennom å lese teori og forskning. Jeg trodde jeg viste mer enn de fleste om helse, siden jeg hadde et hovedfag innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid, og jeg var godt i gang med en doktorgrad i folkehelsevitenskap. Det manglet ikke på ytre viten, kurser med vektall, som det het den gang. I dag heter det studiepoeng. Når jeg selv ble syk var det et sjokk å oppdage at den kunnskap jeg hadde tilegnet meg, ikke var til hjelp når jeg skulle hjelpe meg selv å bli frisk. Jeg var egentlig ganske uopplyst. Jeg hadde en god del boklærd kunnskap, og det vi kaller intellekt, men intelligens som handler om balanse mellom høyre og venstre hjerne bevissthet, var i liten grad utviklet.
Den kunnskap jeg i dag bruker, er vanlig forskning. Men siden kunnskap om våre bevisstheter i liten grad vektlegges innenfor vanlige utdanning, er det mange mennesker som er i samme situasjon som jeg selv var. De forstår ikke forskjellen mellom egen høyre hjerne bevissthet og egen venstre hjerne bevissthet. De fleste mennesker som søker samtaleterapi kjenner ikke seg selv, og de vet heller ikke hvordan de kan bruke kroppen sin for å skille mellom sannhet og usannhet. Dette gjelder både som er er lærde og ulærde. Både de som er utdannet i helse og de som ikke er det. For noen er ideen om at dette er mulig helt fjern.
Man kan da lett se på spirituell utvikling som noe new age stoff eller yoga greier. Spirituell utvikling handler ikke om å møte ånder, det handler om å møte seg selv. Å bli kjent med de energier som er i egen kropp og i universet. Forstå hvordan natruens lover virker i universet.
Det er vanskelig for mange å ta inn, at de er så lite opplyste som de egentlig er. At det er forskjell på intellekt og inetlligens. De fleste jeg møter er like lite opplyst som jeg selv var. Og det er derfor man står så fast, og ikke klarer å hjelpe seg selv. En lite opplyst person er her definert som en person som ikke kjenner seg selv, i betydningen at de har begrenset tilgang til å forstå egne følelser og reaksjoner, og evne til å løse opp i indre floker på egen hånd, de mangler også ofte kunnskap om naturens lover.
Sist uke mistet jeg en venninne. Den kognitive dissonansen ble for stor. Hun levde i et dilemma: på den en siden er det push som er fra myndigheter om at alle må injeksjonen, og hun vil gjerne være en som stiller opp for andre. På den andre siden det push som er fra fagfolk over hele verden, om at pandemien er fake, og at det nå planlegges en ny Nürnberg rettesak, for å stoppe bruk av PCR test, som er det våpen de som pusher en fake pandemi bruker. Disse to verdener henger ikke sammen. De utelukker hverandre. Og det er dette som fanges i begrepet kognitiv dissonans, her hentet fra store norske leksikon:
Den amerikanske sosialpsykologen Leon Festinger hevdet at i de tilfeller der tanker/kunnskap, innstillinger eller handlinger ikke stemmer overens, vil det oppstå en konflikt som resulterer i ubehagelig aktivering, en dissonanstilstand. Personen vil i en slik situasjon streve etter å redusere dissonansen ved enten å endre tanker/kunnskap, for eksempel ved bagatellisering. En annen vanlig måte å redusere ens dissonans tilstand er gjennom å avvise budskapet ved å nøytralisere eller stigmatisere den som formidler budskapet, for eksempel gjennom å kalle budskap for konspirasjonsteori eller den som formidler budskapet som konspirasjonsteoretiker.
Vårt forsvar er automatisk, og ikke en del av vår vilje. Forvarets hensikt er å beskytte oss mot å bli overveldet følelsesessig. Forsvaret er der, helt til vi kan romme de følelser som er. Når vi har kontroll på egne følelser, i betydningen at vi kan kjenne på det vi føler når noe skjer, har vi også kontroll på forsvaret. Fordi å komme hit følelsesmessig gjør at man har jobbet seg gjennom egne forsvarsmekanismer. Man VET da hvordan de fungerer i kroppen. Man kan gjenkjenne dem i seg selv og hos andre, og man VET at når de dukker opp, er det noe følelsemessig i seg selv en må ta tak i.
De som HAR denne kunnskapen, VET at det er samme mekanismer i sving både hos de som kalles “konspirajsonsteoretikere” og “sheeple”. Det er kun de som har gjort den personlige prosessen med å møte seg selv som har løst opp i den indre blokkering som vi kaller forsvarsmekanismer. Vårt forsvar blokkerer mot å se sannhet som den er, dersom det å møte sannhet kan overvelde oss. Kjente forsvarmekanismer er benekting, bagatellisering, projisering, mentalisering, med mere. Tanken på at pandemien er fake er overveldende for de fleste. Og samtidig er det fakta at det er på gang en nye rettsaker, som tar opp akkurat dette, at pandemien er fake.
Noe av kjernen i meningsløse samtaler mellom “konspirasjonsteoretikere” og “sheeple” er at de har ulikt ståsted i forhold til opplysthet. Hvis begge er like opplyste, har like stod grad av kontroll på egne følelser, egne triggere, egne forsvarsmekanismer, kan slike samtaler foregå i et klima hvor begge er åpne for å høre og ta inn den andres perspektiv. Hvis den ene er ikke er åpen for å ta inn den andre, er situasjonen håpløs. Man har da ikke en ramme for kontakt. Ingen personer som mangler kontakt med seg selv, kan ha kontakt med andre.
Eneste løsning er at den som stenger for kontakt, åpner opp for kontakt. Personer som stenger for kontakt er i det vi kaller overlevelse. Å ha samtaler med personer som er i total overvelse er helt meningsløst, da slike samtaler ofte handler mer om å vinne en diskusjon, enn å skape ny forståelse. Kun åpen og ærlig kontakt kan ta oss ut av dette dilemma. Uansett hvor lite vi liker det, det finnes bare en sannhet der ute, og vi må søke denne i fellesskap. Vi har et felles problem, og vi kan kun løse det i fellesskap.
Så neste gang du tenker at noen er konspirajonsteoretiker eller sheeple, sjekk inn om du selv er åpen for å ta inn nye meninger. All endring begynner med oss selv.
Artikkelen som det vises til i begynnelsen av bloggen er sterk. Den vekker følelser, det legges opp til at det er synd på de barna som har en mor som de føler at de mister, og som de egentlig ikke har kontakt med.
Åpningsbilde er en injeksjon. Fakta:
# det er nå sterkt press i Norge for å ta den nye injeksjonen
# den nye injeksjonen er ikke testet på vanlig måte, fra sykdommen oppstod til man begynte å vaksinere gikk det 8 mnd (mars 2020 – nov 2020). I des begynte man å sette injeksjoner.
# de som tar injeksjonen deltar i et gigantisk eksperiment, som ingen vet konsekvensene av.
Kanskje er moren i artikkelen en mor som elsker sine barn så høyt at hun er villig til å tape sitt gode navn og rykte dersom dette kan hindre egne barn eller andre i å gjøre noe som kan skade dem på sikt. Kanskje er hun en mor som handler basert på sin VITEN og ikke sin tro. Selv om artikkelen uttrykker forfatterens følelser, er kanskje ikke dette hele sannheten. Kun sannhet setter oss fri. Så lenge man plages med spenning, indre uro eller tankestress, eller som artikkelforfatteren er stuck fordi moren ikke er den man ønsker hun var, har man ikke tilgang til den fulle sannhet om situasjonen. Når alle brikkene faller på plass, faller også kroppen til ro.
Kanskje er artikkelforfatterens mor styrt av ubetinga kjærlighet. David Hawkins sier om denne tilstanden: Once you become loving, there are certain things you can never do again. And there are certin things you can do in the energy field of love that are impossible otherwise (Letting go, 2012, side 174). De som ikke har kontakt med denne energien, har ikke mulighet til å forstå den. Man må leve ut de innsikter man får for å utvikle denne bevissthet.
Jeg tror at artikkelen fra Aftenposten vil vekke ulike reaksjoner hos ulike mennesker. Den reaksjon artikkelen vekker i meg, er at den beskriver en mor som ikke kan late som om hun ikke vet det hun allerede vet.
Når høyre hjernekunnskap utvikles, utvides vår bevissthet. Vi får da tilgang til kunnskap som er VITEN. Og denne kan man ikke late som at man ikke har. Man kan endre tro, men ikke viten. Vi kjenner dette fra hverdagen. Vi har et ordtak som sier at hjertet snakker et språk som hjernen ikke forstår. Å ikke forstå noe er derfor ikke alltid tegn på at andre er dumme. Slike tanker kan faktisk være en projeksjon.
Mitt ståsted er at vi må løse “pandemiprobleet” med indre arbeid, og ikke med en ikke testet injeksjon. Vi må i fellesskap søker kunnskap om hvordan vi som mennesker fungerer. Hvordan naturen og universets lover fungerer. Iain Mc Gilchrist sier som har forsket på hjerne og bevissthet sier:
My thesis is that for us as human beings there are two fundamentally opposed realities, two different modes of experience, that each is of ulitimate importance in bringing about the recognisably human world; and their difference is roothed in the bihemispheric structure of the brain. It follows that the hemipheres, need to co-operate, but I believe they are in fact involved in a sort of power struggle, and that this explains many aspect of contemporary Western culture. (1)
Den stigmatisering av en konspirasjonsteorietiker som artikkelen i Aftensposten tar opp løser ingenting. Den kan forstås som en del av en agenda. Ellis Medavoy som er en avhopper fra å ha jobbet med deep state i mange år, forklarer hvordan han den gang jobbet:
Medavoy: It was a destabilization op. Most of them are. That works. It`s time tested. It`s mass psychology. You make people feel afraid, and then you give them the answer. A new leader, a new law, a new assurance. They get used to it. Calamity (ulykke) answer. Calamity answer. Calamity answer.
Rappoport: The newspapers…
Medavoy: Every major news source has to be trained. Like a circus animal. They all work in the same way. You train them to take their news, their information from certain types of sources. Thats all you realy have to do. (2)
For meg var det en øyenåpner å lese hvordan man bruker media og sentrale personer, for å fremme bestemte meninger basert på løgn i et samfunn basert. Faktasjekkere har en annen agenda enn den som gis til godtroende mennesker. For de som er interessert i å dukke dypere ned i materien, kan Rappoports del 1 av hans Matrix reveled serie anbefales. Selv om den koster mer enn 1000 kroner, er dette verdt investeringen, dersom man da kan unngå å bli lurt av de metoder som mørke krefter bruker uten nåde på uvitende sjeler. Det som skjer med denne pandemi er en historisk gjentakelse av Aids pandemi og Svineinfluensa pandemi. Ifølge Ellis Medavoy vil vi som samfunn bli utsatt for forvrengning av sannhet gjennom media helt til:
Look at the medical cartel. Do they declare victory? From now until end of time they`ll planting stories in the press about the latest medical advance that will make life better for every person in the world. Most of it is a lie, but that does´nt stop them. Until the planet is depopulated down to under a billion people and everyone left is a robot, these cartels are not going to quit (3).
Verden er ikke helt som vi tror. Heller ikke vi mennesker er som vi tror.
# Vi mennekser har to ulike hjernehavldeler, som gir oss tilgang til to ulike bevisstheter. Vi må selv finne ut av hvordan de fungerer i forhold til hverandre, for å unngå å forvirre oss selv.
# Vi lever i en verden hvor to ulike forståelser av det som skjer pusher med stor styrke. Den ene agenda er en pandemi, og alle kan samfunnet kan kun bli normalt med en injeksjon. Den andre agendaen er at pandemi er fake, injeksjonen er en del av en depopulasjons agenda, og det er rettssaker på gang for å stoppe bruk av PCR test, som er det våpen som brukes mot befolkningen i alle land. Vi må gjennom kognitiv dissonans for å forstå begge agendaer, og finne vår egen mening.
# Vårt samfunn er invadert av fake news. For noen er faktasjekkere noen som hjelper oss å holde oss borte fra fake news. For andre er faktasjekkere en forlenget arm av deep state, en av Ellis Medavoy sine kolleger, og de bidrar til å spre disinformajon i et samfunn for de krefter som skaper krise – tilbyr løsning, skaper krise – tilbyr løsning.
# Stigmatisering som konspirasjonsteoretiker eller sheeple gjør at folk ikke snakker sammen. Dette tjener ikke sannheten. Og det gjør samfunnet stuck.
# Dersom man trigges av det som defineres som konspirasjonsteori eller når man ser sheeple løper mot stupet har man egentlig en indre jobb å gjøre. Man må møte seg selv, løse opp i egne triggere, for å kunne snakke vanlig og åpent om det som skjer, slik at vi sammen kan søke det som er sannhet.
# ingen kan la være å vite det de vet
På samme mået som det vi spiser påvirker hvordan kropen blir, slank eller overvektig vil det vi forer vårt sinn med danne grunnlag for hvordan vi forstår det som skjer i verden akkurat nå. På samme måte som snop er godt for ganen, kan fake news fremstå slik at de er lett troverdige. Jeg var selv en person som trodde på den offisielle versjonen av 9. sept 2001, helt til for nå få år siden. Det var ikke før jeg tillot meg å se hva de som ikke trodde på den offisielle versjonen trodde på, med et åpent sinn, at jeg endret mening. og det var akkutat dette meningsskifte som faktasjekkere ikke ville jeg skulle ha.
De som bare tar inn fake news, kan ikke se verden på en annen måte enn slik de får verden presentert. Selv om dette argument brukes av både de som tror på den sannhet som stemples som konspirasjonsteori og de som latterliggjør denne form for sannhet, er det ofte en viktig forskjell mellom disse to gruppene. Den ene gruppen har med et ærlig og åpent sinn satt seg inn i begge former for forståelse, dette ståsted mangler den andre gruppen.
Det er også en viktig forkskjell i hvordan de to gruppene snakker med hverandre. Den ene gruppen sier vi vet sannhet, vi vet hvem du skal høre på og hvem du ikke skal høre på, vi faktasjekker dette for deg. Den andre gruppen sier undersøk og vurder selv. Med andre ord har den ene gruppen en innebygget sensur, som den andre ikke har. Paradokset er at de som tror på den sensurerte versjonen er de som tror de forstår helheten. Derfor omtales de som uopplyste, de mangler sentrale biter av både informasjon og kunnskap om det som er.
Eneste løsning, slik jeg ser det, er at vi må som enkelt mennekser dukke ned i det mørke som herjer i samfunnet. Samtiidig må vi møte eget mørke (= det som er skjult), se hvordan vi selv fungerer, hva vi bagatelliserer, hva vi benekter, hvordan vi projiserer, osv. Ser vi ikke hva som skjer, i oss selv og i verden, kan vi ikke endre noe.
Det er derfor smart i disse tider å søke hjelp dersom du er fanget i frykt eller er stuck. Det er også smart å delta på selvutvilingskurser. Det finnes mange retninger, stol på din egen intuisjoin. De som gjør dette opplever at de blir guidet til de personer de trenger å møte. Lykke til.
KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI
Del gjerne bloggen med andre, om du liker den.
Velkommen til Balanzen As og Puust Akademi. Ønsker du samtale eller å prøve BalanZe metoden? Begge metoder kan tilbys online. Vi har også åpent på vårt senter for både systemisk samtale og BalanZe metoden. Systemisk samtale er en form for kognitiv terapi, hvor man bruker markører i tillegg til vanlig samtale som setter ord på følelser og ser på dype mønstre som hindrer en i å leve det liv en ønsker. Les mer om disse tilbudene på vår hjemmeside: www.balan-zen.no og på Puust Akademi. Du kan bestille time gjennom online booking, eller via tlf/sms 45 66 21 18
Ønsker du å lese mer. I 2020 gav jeg ut boken: Å lande i seg selv – fra traume til livskraft. vi endres når vi lever sannheten. En bok om utvikling av bevissthet. Boken koster kr 350.- + evt porto hvis den skal sendes (ca 100 kr).
Veavågen den 27. mai 2021. Hildur Vea, PhD.
tlf 45 66 21 18. Mail: hildur.vea@balan-zen.no
Kilder:
1. Iain McGilchrist, 2009/2019. The master and his emissary. Side 3.
2. Jon Rappoport, 2011, The Matrix revealed. Part 1 of 3. Side 12.
3. Jon Rappoport, 2011, The Matrix revealed. Part 1 of 3. Side 61-62.