Dilemma valget: å leve som en slave eller leve som fri

Dette er en blogg om dilemma valget: å leve som slave eller å leve som fri. Umiddelbart vil de fleste tenke at de selvsagt vil leve som fri. Men, i praksis, når man blir klar over veien til som gjør en fri, er det faktisk mange som ikke velger denne veien. Som utsetter noe de innerst inne vet at de burde gjøre. Ingen velger bevisst å bli en slave, men vi skal se i denne blogg hvordan dette kan manifestere seg ubevisst. Fordi man lar være å ta de valg som setter en fri.

Før vi starter er det viktig å huske på at endring skjer i den takt vi kan endre oss. For de fleste er dette en teskje om gangen. Litt etter litt formes vi til slaver og litt etter litt kan vi fri oss selv fra lenker som holder oss fast. Oftere enn vi liker å tro, er slike lenker egentlig tankemønstre. Noen tankemønstre er det som kalles torsforestillinger, vedtatte sannheter alle tror på, uten at man sjekker opp om dette er tilfelle. Andre ganger er det tankemønstre vi selv har skapt. Som terapeut ser jeg at våre mønstre har en forklaring, nesten alltid henter vi tilbake den hendelse som gjorde at et mønster ble dannet. Dette er en viktig del av frigjøring fra lenker, fordi de fleste reaksjoner i kroppen slipper taket når vi selv har forstått hva kroppen ville fortelle oss med reaksjonen.

Når jeg tok min doktorgrad ønsket jeg at tittelen skulle være fra avmakt til et liv i frihet. Dette ble frarådet av min veileder, frihet var er for uklart ord. Tittelen ble i stedet: Fra avmakt til makt i eget liv. I dag er jeg glad for at denne endringen, fordi det er først nå jeg begynner å forstå hva å være fri er.

Som mennesker har vi fri vilje. Vi velger hele tiden. Mange av våre valg er små, og ganske ubetydelige, som om jeg skal ha grå eller sorte sokker på. Mens andre valg, kan virke like små, mens de egentlig er ganske store. Fordi de er med å stake ut en kurs. De manifesterer noe i en selv, som kan gi oss drømmelivet, men som også kan lede oss motsatt av det man ønsker.

Det er også viktig før vi starter personlig arbeid å huske på at all endring vil vekke motstand i oss, også endring som er til det bedre for oss. Ego delen i oss vil ha det samme hver dag, gjør ingenting om det blir slik resten av livet. Sjelen vil ha erfaringer, den tar oss derfor inn i det ukjente. Lytter vi til den kan vi danse livet sammen. Lytter vi ikke til den, vil den skape kaos og smerte for å få oss til å våkne. Ingen kan skru av sjelens motor.

Symbiose

Det første området vi skal se på forholdet mellom å være slave og å være fri, er knyttet til vår utvikling som menneske. Vi er alle født inn i en symbiose med våre foreldre. I tenårene, eller litt senere begynner vi en prosess hvor vi løsriver oss fra dem. En slik løsrivelse betyr flere ting:
# vi smerter våre foreldre, vi kan ikke gjøre dette uten å oppleve skyld
# vi møter på egen usikkerhet, klarer vi å finne ut av ting selv? Denne usikkerhet er normal og slik den skal være, fordi det eneste som gir oss trygghet på at dette klarer vi, er vår egen erfaring.
# vi tar voksent ansvar når vi gjør dette, dette betyr at vi mister noe av vår frihet. Dette er et paradoks som er viktig å forstå, vi må miste frihet for å finne frihet. Men det betyr også at vi går ut av offerrollen, og erkjenner at kun en selv kan forløse egne følelser, uansett hva en har opplevd.

Alternativet til å ikke klippe navlesnoren er å være for tett bundet til en eller begge foreldre. Da er man ikke fri til å handle som man vil. Fri til å ha egne meninger. Da er man redd for foreldres reaksjoner, bevisst eller ubevisst. Noen har foreldre som er grenseløse, som ikke skiller meg seg selv og barna, slik at de blander seg inn i barnas liv, deres valg. Ofte vil det smerte foreldre når barna tar valg de er uenig med så lenge man er i en symbiose. Og det er barnas ansvar å gå ut av denne symbiosen. Mor og far er somd er, det er barna som skal finne seg selv.

Det er viktig å huske på at vi velger våre foreldre, vi har noe å lære i denne relasjonen, og samtidig har ofte foreldre noe viktig å lære fra egne barn. Foreldre – barn relasjonen er en læreprosess. Dette er en av grunnene til at barn og foreldre trigger hverandre mer enn vi trigges av venner og kolleger.

Å gå ut av en symbiose kan skje naturlig og være en smertefull prosess. Mange som kommer i terapi blir overrasket når de forstår at de fortsatt er i symbiose med en eller begge foreldre, og at dette er noe av grunnen til de vansker de opplever. Når det er sagt, er det ofte enkelt å ta nye valg, når man vet hvor skoen trykker.

De situasjoner hvor det vanligvis er vanskelig å gå ut av en symbiose, er når en eller begge foreldre har uløste traumer. Vanligvis vil barn da være innviklet med foreldres traumer i tillegg til at de står fast i en symbiose. Innviklinger er også enkle å løse opp i, når vi ser hva som skjer. Dette skyldes at innviklinger, som mange andre former for psykiske traumer, trenger et vitne, oss selv, og så løser de seg opp selv. Vi må erkjenne det som har skjedd følelsesmessig, for at endring kan finne sted.

Har du løst deg selv fra symbiose med foreldre er du fri. Står du fortsatt fast i en symbiose eller en innvikling med dem, er du ufri. Det er ikke det samme som at du er foreldres slave. Men mange blir i slike situasjoner slave i forhold til egne overlevestrategier. Egen underbevissthet (= egne uløste floker) styrer hverdagen i større grad enn en ønsker.

Er du voksen og kjenner at du ikke er fri i forhold til foreldre, søk hjelp. Har du ikke klart å løsrive deg som voksen, er det mest sannsynlig at du trenger litt hjelpe i starten av prosessen.

Ansvar for å sette oss inn i saker og ting

Å forstå noe kan gjøre på ulike nivåer. Et nivå er mentalt, fornuften vår forstår noe. Noe helt annet er når vi forstår noe i hele oss. Typisk eksempel på dette er at man kan føle seg dum, feil eller annerledes, selv om fornuften sier at man er helt normal. En måte å komme ut av fake programmeringer er faktisk med å stille spørsmål med vedtatte sannheter. Det eksempel jeg vil bruke om betydningen av dette, er egen erfaring med å sette meg inn i vaksineverden.

Mitt bevisste forhold til vaksiner er egentlig ganske nytt. Jeg ble nysgjerrig for ca 2 år siden, fordi jeg la merke til at folk var så sinte når noen mente noe om vaksiner. Jeg valgte derfor å sette meg inn i hva dette handlet om. Hva mente vaksineforkjempere og hvorfor mente de det de gjorde, og hva mente vaksinemotstandere, og hvorfor mente de som de gjorde. Noen foredrag fant jeg på nettet, noen bøker kjøpte jeg. Det jeg fant ut var at både de som var pro og mot vaksiner, var begge opptatt av det de trodde var best for barna eller den voksne, og for samfunnet, felles mål med andre ord. Jeg fant det derfor underlig at de to grupper ikke kunne snakke sammen.

Noen måneder senere kom filmen vaxxed 2, (www.vaxxed2.com) som er en genistrek, fordi man kan ikke være uberørt etter å ha sett denne filmen. Den intervjuer foreldre og barn som er vaksinert, fagfolk, foreldre og barn som ikke er vaksinert og foreldre og barn hvor noen barn er vaksinert og noen ikke er vaksinert. Hvorfor denne filmen ikke vises til alle foreldre med nyfødte barn fatter jeg ikke, men de som er interessert kan laste den ned selv, koster under 100 kr mener jeg å huske. Det som gjorde sterkt inntrykk fra denne filmen var to ting. Det ene var at 1 av 2 unger som er vaksinert utvikler en autoimmun sykdom i USA. Det andre er at det er mulig å gi vaksiner til unger på en måte hvor det er nesten ingen bivirkninger. Altså kan det handle like mye om alder og mengde vaksiner man gir barna som at man gir vaksiner. Filmen anbefales på det varmeste til deg som ønsker å gi vaksiner, men som også ønsker å vite hvordan man kan beskytte egne barn mot eventuelle bivirkninger. Hemmeligheten er at immunsystemet må være nok utviklet til å tåle vaksinen.

Men, det som egentlig sjokkerte meg mest, var da jeg forstod at det ikke finnes forskning som viser at vaksiner virker. Dette var noe jeg alltid selv hadde trodd. Jeg har selv tatt alle vaksiner, og vaksinert egne barn. jeg har også fungert som helsesøster for flyktninger, og gitt mange vaksiner. I disse årene var det selvsagt for meg at vaksiner virker (= trosforestilling). At man fortsatt i dag i 2021 ikke har vanlig vitenskapelig dokumentasjon på at vaksiner gjør det som hevdes er urovekkende. Når jeg forstod dette, og forstod hvor mange penger som er i omløp knyttet til vaksiner, forstod jeg plutselig hvorfor de to gruppene ikke snakker sammen.

Hva er det som har skjedd? Hvorfor er det slik? En av forklaringene er at de som pusher vaksiner i samfunnet er en blanding av private og offentlige selskaper. Vårt eget folkehelseinstitutt ble startet med en million kroner fra et vaksineselskap, Rockefeller i 1929. Regjeringen etablerte Statens institutt for folkehelse (SIFF) med 18 ansatte ved hjelp av en gave på 1 million kroner fra Rockefeller Foundation. Vi har det samme i USA. CDC som pusher en pandemi i hele verden er ET PRIVAT SELSKAP. Denne tenkning er nesten gått i glemmeboken. Vi har latt bukken passe havresekken. De fleste i Norge tror at vårt eget folkehelseinstitutt er en vanlig offentlig institusjon. At private interesser pusher meninger innenfor dette systemet, er ukjent for de fleste.

Poenget mitt i denne forbindelse, handler ikke om vaksiner. Hvordan vaksiner virker vises i kroppen. Men, som voksen ansvarlig person tar man ansvar og sjekker opp i viktige valg. Du vil selv få beskjed innenfra om hvilke tema du bør sjekke opp. Man kjøper ikke alt for god fisk, selv om de fleste andre gjør dette.

Som du skjønner fikk jeg mange aha oppdagelser når jeg valgte å gå i dybden på dette tema. Slik jeg ser er man ikke fri om man bare setter seg inn i en side av saken. Tegnet på at man er oppdatert og har landet i sin egen mening, er at man ikke trigges av de som mener annerledes. Jeg deler min erfaring for å inspirere deg for å gå i dybden på de tema som du trigges av. Når vi sjekker noe ut med et åpent sinn, med en holdning der vi er åpne for at vi kan endre mening, vil vi lande i en forståelse som gir oss ro.

Denne erfaringen lærte meg også at jeg er fri til å tenke selv, og at trosforestillinger og tankemønstre kan få meg til å han handle som en slave (= gjøre som jeg blir fortalt) ubevisst.

Ansvar for å heale oss selv

Å ta ansvar som en voksen innebærer at man tar bevisste valg om det beste. Også om egen helse. Som mennesker er vi slik skapt at vi kan leve lenge, uten å være syke, og dersom vi blir syke kan vi heale oss selv. Å heale seg selv betyr å selv ta grep som gjør at man kommer tilbake i balanse. At vi som mennesker vet best, at vi har alle svar inn i oss, er det mange som ikke utnytter. Akkurat nå leser jeg en gammel bok, en hvor deler ble skrevet på 1600 tallet. Boken kom ut i 1887, og utgitt på ny i 2007. I denne boken står det om helse og livets magi.

According to Paracelsus, magic is that great and hidden wisdom which discovers the interior constitution of everything. “It teaches the true nature of the inner man as well as organizations of his outward body”. It includes “a knowledge of visible and invisible nature” It is the only true teacher of the art of healing. If physicians possessed it, their books might be burnt and their medicines be thrown into the ocean. “Magic and sorcery are two entirely different thing, and there is as much difference between them as there is between light and darkness, and between white and black”. The same authority teaches that the great agent in magic is the imagination confirmed by that faith which perfects will-power, and that the imagination thus strengthened can create its own objects (1).

Essensen i sitatet er sterk kost i forhold til vår egen tenkning. Og vi trenger ikke gå dypere inn i dette enn å forholde oss til ordtaket: det vi gir oppmerksomhet, det vokser. Poenget mitt er at skal vi leve som fri, må vi tilegne oss kunnskap som gjør oss fri. Hvis vi dropper dette, og gjør oss avhengige av andre, og deres kunnskap, så gir vi dem vår egen kraft. Vi bygger dem sterke istedenfor at vi utvikler egen indre styrke.

Personlig liker jeg godt Ole Brum tenkningen, enn enten-eller tenkningen. Ole Brum tenkning er: ja takk begge deler. Når noe skurrer i våre liv, så må vi tenke to tanker: hva kan dette handle om i det store bildet. Kan det handle om noe som er uløst i mitt eget liv eller mitt familiesystem. I tillegg til at man oppsøker lege og får sjekket ut en vanlig medisinsk undersøkelse.

Jeg har nå arbeidet med samtale terapi i mer enn 10 år, jeg tilbyr ingen medisiner, kun hjelp til at folk skal forstå seg selv og egne reaksjoner. Bli venn med seg selv, og forstå hva deres kropp forteller dem med symptomene eller plagene de har. Dette er en helt annen vinkling til problemer enn å lære teknikker som fortrenger det vanskelige eller dempe det kroppen vil fortelle med medisiner. Å ta tak i seg selv for å løse opp plager eller å jobbe for er motsatt av handlinger som demper/fortrenger plagene. Dette er egentlig eksempler på motsetninger som sort – hvit.

For meg ble det en øyenåpner når jeg leste folkehelserapporten 2018, som beskriver helsetilstanden i Norge. Det jeg fant her var at de problemer som betegnes som folkehelseproblemer, er så godt som identisk med de problemer som ACE studien viser at er reaksjoner på ubearbeida hendelser fra barndommen. ACE studien, som er gullstandard forskning ser på sammenhengen mellom traumer i barndom og helseproblemer eller tidlig død som voksen. Dette var hjerte – kar problemer, lungeproblemer, leverproblemer, angst, depresjon, rusavhengighet, overvekt, og osteoporose for å nevne noen. Med andre ord, setter man disse to rapportene sammen, ser man at det er livet som setter seg i kroppen.

Det vi kaller kronisk sykdom, skyldes ikke en diagnose. Diagnosen er symptomer satt i system. Og symptomer er en reaksjon på ubalansen. Og ubalansen er vanligvis ubearbeida levd liv. Et helsevesen som ikke bare tenker farmasi, vil i slike situasjoner tilby samtaler og kurser om hvordan livet setter seg i kroppen, hvordan man løser opp kroppslige floker. Men slik er det ikke i 2021. Det offentlige helsevesen tilbyr stort sett tiltak som demper plager. Eller tips til hvordan du kan leve med de plager du har, noe de kaller mestring.

Problemet er ikke at dette skjer. Problemet er at folk flest ikke forstår at de kan hjelpe seg selv, selv om helsevesenet ikke kan hjelpe dem. Mange blir derfor sittende hjemme og vente på at mirakel skal skje, mens mirakelet er at de selv er i stand til å heale seg selv.

Mange lever som en slave i forhold til egen sykdom, da helseplager styrer livene deres. Jeg tror basert på egen erfaring og etter å ha møtt mange med helseplager gjennom de siste 10 årene at alle kan få det bedre og noen kan trolig bli helt friske om de tar tak i seg selv. Skal de få til noe nytt må de gjøre noe nytt. De må inn i ukjent terreng, satse alt uten å vite om de lykkes. Dette er veldig viktig, fordi man må vise SEG SELV at man er 100 prosent villig i sin innsats, selv om de ikke vet hvordan man skal gjøre det. Man må være villige til å lære det man trenger å lære. Og dette vil være ulikt for ulike mennesker.

Personer som kan forløse egne følelser, som kan romme det som skjer og har skjedd i eget liv, er i stand til å løse opp i de fleste indre floker. Som samfunn trenger vi å lære å bli kjent med oss selv, med egen kropp. Kun dette kan gjøre oss fri. Ordtaket kun sannhet kan sette oss fri gjelder også her. Alternativet til å ikke bli kjent med seg selv, er at man blir styrt av egen underbevissthet. Den vanligste mekanismer her er unngå det som kan trigge det man ikke vil forholde seg til. Vårt forsvar hjelper oss å benekte at vi trenger hjelp, og å fortrenge det vi ikke vil kjenne på. Men det som ligger der forsvinner ikke. Det lagres i kroppen. Og etter en stund kommer det frem i hverdagen i form av helseplager eller andre problemer. Og så er karusellen i gang. Legebesøk – diagnose – piller – virkning og bivirkning – nye piller, nye problemer – ny diagnose, and on and on. Det er ikke mulig å bli kvitt symptomer ute at man rykker dem opp med roten. Man må med andre ord forstå hva kroppen forteller med de plager som man har. Ofte er det akkurat dette som mangler, en forståelse. Jeg har mange ganger sett at når innsikten kommer, løser de fysiske plagene seg opp. Da vil problemene forsvinne. Selvsagt er ikke dette enkelt, men det er mulig. Og det blir enklere og enklere for hver gang.  

Å styrke eget immunforsvar, å lære å løse opp i egne indre floker psykisk, å lære å forstå hvordan vi som mennesker fungerer på alle plan, å lære universets lover, som gjelder enten man kan dem eller ikke, er veier som gjør oss fri som mennesker slik jeg ser det.

Uten denne kunnskap, er man prisgitt andre. Jeg kan ikke si at jeg opplevde meg som en slave når jeg manglet denne kunnskapen. Men jeg kunne lett bli en slave av mine helsepplager. Heldigvis reagerte jeg annerledes. Når helsevesenet ikke kunne hjelpe meg, tenkte jeg det MÅ finnes en løsning. Jeg VIL blir frisk. Og så brukte jeg tiden på å lære det jeg trengte å lære, å gjøre det jeg trengte å gjøre, for å bli frisk. Det tok fire år. Men jeg er ufattelig glad for denne læringen.

Ansvar for egne valg

I det store bildet er alt vi gjør enten noe som styrker oss eller noe som svekker oss. Hvis vi bruker tiden på noe «nøytralt», istedenfor noe som styrker oss, faller dette ikke i kategorien styrker oss.

Et selvopplevd eksempel på dette siste opplevde jeg for noen uker siden. Jeg deltok på et nettkurs med meditasjoner knyttet til hjerteenergien. Kurset med arrangert i en annen tidssone, og startet for meg og kvelden og sluttet om natten. En kveld valgte jeg å drikke vanlig brus, tenke at litt sukker holdt meg våken. Det jeg erfarte var at sukkeret dempet min sensitivitet, og jeg kunne ikke komme så dypt i meditasjonen etter dette. Dette ble en stor aha. Kvelden før valgte jeg å ikke spise noe verken om kvelden eller natten. Da var jeg full av energi og ganske våken, til 3- 4 tiden. Mer energi av å ikke spise har jeg også opplevd tidligere…

Når vi tar ansvar som voksne, tar vi også ansvar for alt vi gjør, hva vi stapper i oss, hva vi omgir oss med, og hva vi bruker tiden vår på. Vi er da bevisst på om vi fyller oss med det som styrker oss, og bygger oss sterke og glade. Husk vi er på jorden for å lære og ha det kjekt, så det som gjør folk glad er alltid positivt. Det er ingen motsetning mot det å ha det kjekt å ta sitt ansvar.

Lever du din pasjon? Mange mennesker vet ikke hva som er deres pasjon. Jeg har forståelse for at dette er vanskelig, jeg var selv ganske voksen, 45 år, før jeg fant min pasjon.  Å finne sin pasjon er knall kjekt, da er man alltid motivert til ny læring, kjeder meg aldri lenger. Finner man pasjonen, finner man som regel også nye venner, andre som har samme pasjon og noen som også lever sin pasjon, selv om denne er annerledes enn ens egen.

De som lever som slaver, er de som tar mer hensyn til andre enn seg selv. Ofte er dette en tillært levemåte. Det bare ble slik når en var barn, og så har en fortsatt i samme tralten uten at man har reflektert over det. Men en dag sier kroppen nei. Nok er nok. Vi er her for å leve egne liv. Og sjelen pusher oss ut i vansker om vi ikke lytter til oss selv. Mange opplever angst eller depresjon i denne situasjonen. Noen opplever også ME eller en annen sykdom. Tenk på sykdom som kroppen sin måte å snakke til oss. Spør deg selv hva er det du ikke vil høre, som du innerst inne vet er sant. Eller spør deg selv hva er det verste som kan skje, og hva hvis dette skjer, … helt til du kommer til essensen som du trenger å forstå.

Fra slave til fri

Det er lett å føle seg som en slave dersom man ikke opplever at man har kontroll over eget liv. At man føler at det er så mange oppgaver man bare må gjøre, at det ikke er rom i hverdagen til egne behov. For mange er et slikt liv, en slavetilstand man selv har skapt. Dette vil kun fungere en periode. Så skjer noe, som gjør at man må endre det man ikke vil endre….

En av de viktigste ting man kan gjøre om man vil bli fri er å sette grenser. Særlig viktige er de situasjoner hvor man er usikker på om en relasjon ryker. Paradokset er at slike situasjoner ofte virker som om lenker man ikke visste fantes, løser seg opp. Man føler seg virkelig fri, når man har valgt å si fra: dette mener jeg, eller dette er nok, eller dette finner jeg meg rett og slett ikke i. Men, det er skummelt, særlig de første gangene.

I det store bildet skal vi utvikle oss som mennesker. Utvikle vår bevissthet. Ta ansvar for egne liv, egne valg, i stort og smått. Jo mer bevisst vi er på våre valg, jo mer kan vi samkjøre disse valgene, og jo mer harmoniske blir vi. Jo mer harmoniske vi er, jo enklere er det å velge det som styrker oss. Det er i starten at vi forvirres, fordi vi vanligvis har så mange ulike energier i oss, som drar oss i ulike retninger. Vi må med andre ord få kontroll på egne demoner (= uløste indre floker), fordi så lenge de ligger skjult i underbevisstheten, vil de overstyre oss i vår hverdag. Når vi er bevisst på dem, bevisst på egne følelser, er det vi som har kontroll. Derfor er personlig arbeid nøkkelen for de som vil oppleve seg mer fri som menneske.

Vi skaper våre liv med våre valg. Et av de viktigste valg er det vi ser for oss skal skje i fremtiden. Paradokset er at mange mennesker tror de ser fremover, mens de egentlig ser bakover når de skal planlegge fremtiden. De planlegger fremtiden ut fra byggesteinene som har vært. Og ikke ut fra det nye som kan åpne seg. Egentlig vet vi forferdelig lite om fremtiden. Vi må tørre å gå inn i det ukjente, om vi vil skape våre egne liv.

Når livet er i en vanskelig fase, som nå med alt det styret som skjer i samfunnet, er det viktig å være bevisst hvilken fremtid en ser for seg. Hvis man ser for seg en fremtid full av kontroll, og all slags regler, og det er dette man gir sin oppmerksomhet til, eller det er en frykt i underbevisstheten for at dette kan skje, så blir man medskaper til en slik virkelighet. Man kan også bli medskaper til en annen virkelighet, der mennesker og alt soim skjer på jorden er i balanse. Det man gir sin oppmerksomhet vokser. En ting jeg har lagt merke til det siste halvannet året, er at noen opplever det som skjer som sterk innskrekning i personlig frihet når de må tilpasse seg regler de er uenig med. Andre, unngår så godt de kan alt som lukter meningsløse regler, de gir rett og slett ikke oppmerksomhet til denne delen, og de forteller at de opplever seg nokså frie. De sier de fleste regler som avisen skrive Må og Skal, heter anbefalt i lover og forskrifter. Det kan med andre ord se ut som om de som har satt seg litt dypere inn i ting, har opplevd alt styret mibndre stressende. Dette handler også om å velge å leve som en slave eller å velge å leve som fri. Husk at kroppen vet hva sannhet er, det vet ikke tankene. Og kroppen bekrefter sannhet med dyp ro, også når vi ikke liker sannheten.

Som mennesker kan vi skape våre egne liv. Vil du gi fra deg denne retten? Hvis ikke, er det viktig å øke dine energifrekevnser. Univserselle lover viser at jo høyere frekvens man har, jo større mulighet har man for å manifestere den fremtid man ønsker. Det er denne kunnskapen som kalles okkult. Okkult betyr skjult.Okkult kunnskap har nøkkelen til kontroll over eget liv. Er du klar for å utvikle magi i ditt eget liv? Eller er du en av de som tenker at nei, dette tror jeg ikke på. Paradokset er at både den som tror de kan utvikle magi i eget liv, og de som tror de ikke kan dette, har begge rett. Selv om vi lever i et samfunn akkurat nå hvor de fleste mennesker ikke kan se hvordan de kan finne tilbake til et liv i frihet, se for deg det gode liv du drømmer om. Og lev som om det allerede er manifestert. Se for deg et liv som er godt for alle medborgere. Husk at universelle lover gjelder, uansett hva en regjering mener.

Vi manifesterer også vår frihet gjennom våre handlinger. De som velger å utføre handlinger mot sin vilje, svekker seg selv. De som sier fra, nei dette vil jeg ikke, vil ofte utvikle økt indre frihet. Denne frihet koster, både mot og ofte også penger. Men jeg kjenner ingen som har denne frihet i seg, som ikke synes den er verdt det. For de fleste er friheten mer verdt enn penger. Det siste halvannet året er det mange mennesker som har stått opp for seg selv, som for eksempel har nektet å ta på maske, da ingen forskning viser at dette har noen effekt. jeg var selv inne på WHO og sjekket dette april/mai 2020. Det er først etter at valg for å stå opp for det en tror på i alle kroppens celler, man smaker på friheten som dette gir. Den indre styrken vokser innenfra, når man står i egen kraft.

Spirituell kraft

Sitatet som ble delt tidligere, fra boken som kom ut i 1887, tar opp spirituell kraft. Den magi man opplever når man opplever den kraft som er i oss som mennesker. Ut fra dette perspektivet er det vi velger i vår hverdag. Et valg vi alle møter hele tiden er legevitenskap versus egen spirituell kraft/eget immunsystem. I utgangspunktet trenger ikke dette være motsetninger. Det blir kun en motsetning dersom vi tar valg som svekker egen kraft, som svekker eget immunsystem. Det er i dette lys vi må se på all medisinbruk, alle vaksiner, alle plager som vi går til legen med.

Legen er utdannet til å se hvilken medisin som passer til hvilket problem. Er dette eneste hjelp man oppsøker, blir dette eneste hjelp man får. Hvorvidt dette virker eller ikke, i det store bildet, finner man ut når man sjekker folkehelserapporten fra Norge, som viser om helseplager øker eller reduseres i befolkningen. Har vi god behandling i et system vil færre bli syke. Hvis ikke færre blir syke, må vi se hva det skyldes, det kan være behandling, men det kan også ha andre årsaker.

Det handler til syvende og sist om oss selv og våre valg. Selv om alle vi kjenner velger å bruke medisiner uten å jobbe med seg selv, er det likevel mulig å velge annerledes. Og effekten av valget man tar kjennes i kroppen. Alltid. 

Den spirituelle kraft er slik at den utvikles når vi bruker den. Bruker vi den ikke, sover den, til vi velger å åpne opp for den. Husk at det vi snakker om her, er ikke hokus pokus, men våre egne energier, en forståelse av hvordan vi som mennesker er skrudd sammen. Det er kun vi selv som kan åpne for denne forståelse. Min erfaring er at jeg i starten var både åpen og lukket for denne kunnskap. Jeg var slik jeg tror mange andre er i dag. Jeg sa til meg selv at jeg var åpen, men hadde egentlig mange stengsler, det var mange lukka dører i mitt indre. Jeg husker da jeg var rundt 30 år, og hele klubben valgte å gå til astrolog, unntatt meg, som ikke trodde på slikt vas. Med andre ord, jeg så på meg selv som åpen, og så viste mine handlinger at jeg var ganske lukka. Ikke åpen for det ukjente og nye i det hele tatt.

Dette har heldigvis endret seg. når jeg møtte veggen forstod jeg at det var mye mer mellom himmel og jord enn jeg var opplært til å tro. Men jeg visste ikke hvor jeg fant de personer som forstod universets lover. De personer som levde denne indre visdom. Jeg husker en terapeut sa til meg, at når jeg var klar, så ville læreren komme. Selv om dette tok lengre tid enn jeg ønsket, stemte det.

Det var i dette perspektivet, at jeg forstod forskjellen på høyre og venstre hjerne bevissthet innenfor religion, innenfor new ages miljøer, innenfor yogamiljøer. De fleste miljøer jeg traff som så på seg selv som religiøse eller spirituelle gjorde dette innenfor rammen av venstre hjerne bevissthet, mens jeg søkte de som forstod mennesket innefra, fra høyre hjerne bevisstheten. Jeg søkte de personer og miljøer som kunne lære meg mer om livets magi. Og heldigvis er det slik, søker man åpent og ærlig, vil man finne de som kan hjelpe en på ens utvikling. De kom ikke som organisasjon, men som enkeltmennesker.

Egentlig er dette det store valget, å åpne for spirituell kraft. Alle andre valg i hverdagen er under denne paraplyen. Det å være villig til å bli kjent med det potensiale som er i kraft av å være menneske. Det som er annerledes enn mange tror, er at man da må rydde opp i egne indre floker. Skal man se klart, må man fjerne det som gjør at man ser uklart. Og det handler nesten alltid om å romme egne følelser. Derfor er personlig arbeid så viktig. Derfor skrev jeg i begynnelsen av denne blogg at mange lever som slaver, (av sin egen underbevissthet), ikke fordi de ønsker dette, men fordi de som meg selv tidligere, ikke forstår hvor viktig det er å jobbe med seg selv. Man må knekker koden at det meste kan forstås ulikt avhengig av om en bruker sin høyre eller venstre hjerne bevissthet, fordi denne koden åpner opp for å velge. Vi kan velge det som holder oss i venstre hjerne bevissthet, og vi kan velge det som øker våre energier, slik at vi får en dypere høyre hjerne bevissthet. Hver dag, i stort og smått, møter vi dette valget.

Hvis man sier ja til dette valget om personlig utvikling innenfor høyre hjerne bevisstheten, betyr dette økt spirituell utvikling og utvikling av indre kraft. Læremesteren blir etter hvert en selv. En viser seg selv gjennom handlinger og være måter hva man velger, og man kjenner effekten av ens valg i kroppen. Man vet man er på rett vei når man øker sin spirituelle kraft helt naturlig, uten at det koster verken vilje eller energi. I dette perspektivet føler man seg fri. Og man kan velge vekk en rekke stress situasjoner, som stresser andre, som ikke har samme indre frihet. Husk at den ytre verden er en gjenspeiling av den indre. Skal man finne indre frihet, så starter og fullføres jobben innenfra.

KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI.
DEL GJERNE BLOGGEN OM DU LIKER DEN.

Velkommen til Balanzen AS og Puust Akademi.
Ønsker du samtale eller å prøve BalanZe metoden? Begge metoder kan tilbys online. Systemisk samtale er en form for kognitiv terapi, hvor man bruker markører i tillegg til vanlig samtale, for å sette ord på følelser og avdekke dype mønstre som hindrer en i å leve det liv en ønsker. Les mer om disse tilbudene på vår hjemmeside: www.balan-zen.no. Du kan bestille time gjennom online booking, eller via tlf/sms 45 66 21 18.
Puust Akademi tilbyr utdanning til leder av systemisk samtale.

Ønsker du å lese mer. I 2020 gav jeg ut boken: Å lande i seg selv – fra traume til livskraft. vi endres når vi lever sannheten. En bok om utvikling av bevissthet. Boken koster kr 350.- + evt porto hvis den skal sendes (ca 100 kr).

Takk for at du leser bloggen min.
Veavågen den 4. august 2021. Hildur Vea, PhD.
tlf 45 66 21 18. Mail: hildur.vea@balan-zen.no

Kilde: Arthur Edward Waite, 1887/2007: The real history of the Rosicrucians, side 205 – 206.