Forskjell mellom å vite og å tro

Å vite og å tro er begreper som noen ganger blandes sammen. Men egentlig skiller disse to begreper seg veldig fra hverandre. Når vi vet noe, har vi bevis for ta det er slik. Det kan være mange former for bevis. Hvis det er ytre bevis vil andre kunne bekrefte det. Men det å vite noe kan også være kunnskap man har fordi kroppen bekrefter at slik er eller var noe. Kroppen bekrefter vanligvis sannhet med dyp ro.

Å tro er mer knyttet til å velge. Man har da valgt å tro på noe. Og ofte vil bevis som viser at det man tror er feil, ikke ha noen effekt. Da det å tro på noe ikke er knyttet til om noe faktisk kan bevises eller ikke. Det man ofte bruker som «bevis» for «sannhet», er at andre også tror på det samme.

For å illustrere dette billedlig har jeg med et bilde av en ara papegøye. En ara papegøye er en tropisk fugl. På nettsiden papegøye Norge kan vi lese at Ara-papegøyer er de største av alle papegøye arter. Det finnes ca 17 ulike arter (teller ikke med hybrider), og alle tilhører arten Psittacidae (papegøyefugler). Typiske kjennetegn for araer er kraftige nebb, stor størrelse, fargerik fjærdrakt og høy intelligens.

Så kommer poenget. Vi kan tro dette er en ara papegøye og vi kan vite det. Som sagt tidligere, er bevis ikke så nøye hvis vi holder oss til tro. Da kan det øynene viser, fungere som bevis. Men dersom vi skal vite om dette faktisk er en ara papegøye eller ikke, så kan vi undersøke om fjærene er ekte, eller om den oppfører seg som en papegøye.

Nå har det seg slik at bildet viser et menneske som er kroppsmalt som en ara papegøye. Og de som ser at dette er et menneske, og ikke en papegøye, kan aldri tro på at dette er en ekte papegøye. Man vet at slik er det ikke. Også om alle man kjenner vil påstå at det er en papegøye. Man kan ikke ikke-vite det man vet.

Personlig finner jeg dette bilde som et godt symbol på det som skjer i forhold til den såkalte pandemi. De som har undersøkt bevis i forhold til pandemien, klarer ikke lenger å tro at vi har en pandemi. Man vet at dette ikke er tilfelle.

Her er en tallene- sjekk selv.
Vanligvis dør 900 mennesker i Norge pga influensa. Dette er statistikken siden ca år 2000.
Fra mars 2020 til mars 2021, døde 650 mennesker av kovidsykdom og influensa.
Det døde 250 mennesker færre i Norge. En kraftig reduksjon med andre ord, og ingen økning i dødlighet.
Hvis man har en pandemi, har man økning i antall dødsfall, ikke reduksjon.

Selv om mattematikken er veldig enkel, velger mange å tro på påstanden om en pandemi. Jeg har stor forståelse for at dette skjer. Da det som skjer i verden er overveldende for de fleste. Det som skremmer mer enn sykdommens dødelighet er det at DET Å IKKE TRO PÅ EN PANDEMI BETYR AT MAN HELLER IKKE TROR PÅ DET MYNDIGHETER OG MEDIA FORTELLER, eller helsevesen for den slags skyld. Man møter på det som kalles kognitiv dissonans, fordi dette er mennesker som er ansatt for å tjene folket.

Tilbake til bildet. Hvis man ser på bildet, og handler inn fuglemat, har man BOMMET PÅ EGEN PERSEPSJON. Det samme kan skje i forhold til pandemien. Til syvende og sist handler det om oss selv. Valget vi tar om vi tror på en pandemi eller ikke, er mye mye alvorligere enn viruset fra Wuhan. Fordi vi bekrefter oss selv gjennom de valg vi tar. Dette betyr også at vi kan svekke oss selv gjennom valg vi tar. KUN SANNHET STYRKER OSS. Kun det å vite styrker oss. Tro, styrker oss ikke, fordi denne mangler forankring i vårt eget fundament (sannhet i oss selv). Det er derfor en viktig nyanseforskjell i vår indre visshet i forhold til begrepene å vite og å tro. Det er noe urokkelig med det vi vet.

En viktig forskjell mellom å vite og å tro er at når man vet, så bekreftes dette i alle kroppens celler. Alle brikkene i «puslespillet» passer. Alle passer. Kroppslig finner men en indre ro, selv om informasjonen er ubehagelig. Når man derimot tror noe, blir man trigget ofte trigget av de som ikke tror det samme som en selv. Er man trigget klarer man ikke ta inn informasjon som den andre har, man er da fanget av en energi som vil ha rett, eller slippe unna det som er ubehag. Når man vet noe, har man en mye dypere ro inni seg, og man tåler uten å bli trigget, at andre ser på samme situasjon helt annerledes enn en selv.

Kroppens reaksjoner viser deg sannhet. Test selv. Hva som er sannhet eller kjærlighet, og hva som er ondskap eller usannhet. Si følgende ord inni deg, et om gangen og kjenn på kroppens reaksjon før du tar neste ord: sannhet, kjærlighet, godhet, usannhet, frykt, ondskap. De ord som inneholder sannhet har en vibrasjon som gjør at kroppen slapper av, mens ord som inneholder usannhet kan merkes som spenning, puster ikke skikkelig, mister fokus, etc. Kjenner du ikke noe, mangler du trolig kontakt med kroppen din, kompasset ditt.

KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI
DEL GJERNE BLOGGEN OM DU LIKER DEN.

Tilbud fra Balanzen

Bli kjent med deg selv. Tema hva gjør oss syke. Med Hildur Vea, PhD. Ons 20 okt kl 17 – 20. Pris kr 1000.- Påmelding.

Bli kjent med deg selv. Tema universelle lover og systemiske lover. Med HIldur Vea, PhD. Ons 10 sept. kl 17 – 20. Pris kr 1000. Påmelding.

Trenger du hjelp til å stresse ned. Hjelp til å gi slipp på plagsomme tanker eller følelser som overvelder deg. Velkommen til Balanzen AS og Puust Akademi. Les mer om disse tilbudene på vår hjemmeside: www.balan-zen.no. Du kan bestille time gjennom online booking, eller via tlf/sms 45 66 21 18. Puust Akademi tilbyr utdanning til leder av systemisk samtale.

Ønsker du å lese mer. I 2020 gav jeg ut boken: Å lande i seg selv – fra traume til livskraft. Vi endres når vi lever sannheten. En bok om utvikling av bevissthet. Boken koster kr 350.- + evt porto hvis den skal sendes (ca 100 kr).

Takk for at du leser bloggen min, og stor takk til deg som vippser.

Veavågen den 1. oktober 2021.

Hildur Vea, PhD. hildur.vea@balan-zen.no 45 66 21 18