Forvirring vi skaper selv

Denne blogg tar opp et tema som skaper forvirring. Og den som er forvirret ser ikke at forvirringen skjer i eget hode. Metaforisk kan vi bruke det å seile på livets hav, da bllir det å seile på en skute til havs (= lenger vekk fra deg selv) eller seile til noe som er landfast (= mot å lande i deg selv). Når eg noen år tilbake forstod at eg var på feil skute, den som gikk til havs og ikke den som hadde kursen mot noe landfast, valgte eg å skifte skute. På den nye skuten opplevde eg meg mer ensom. Dette forstod eg ikke.

Eg var forvirret, fordi eg forstod ikke at andre ikke var like opptatt av sannhet som meg selv. Forvirringen min handlet om at eg alene skiftet skute. Min familie, venner og kolleger, var fortsatt på den andre skuten. De hadde ikke samme oppvåkning og forstod derfor ikke det samme som meg. Deres forståelse av oss selv og livets mening var annerledes enn min, og vi var av den grunn på ulike reiser. Når en får en indre oppvåkning, ser noe klarere, da endres en bevissthet. En kan da ikke gå tilbake og tro på det en trodde på før. Dette er helt umulig. Så i starten er en alene på denne nye reisen.

Eg møter jevnlig på mennesker som har samme forvirring som meg. De er skuffet over at venner ikke tror på dem, støtter dem, respekterer dem, er opptatt av å spørre hvordan de forstår ting og tang. Det er så lett å overse at den indre oppvåkning en har, kan gi en følelse av ensomhet, fordi en mangler noen å dele denne visdom med. Man må med andre ord søke likesinnede andre steder. Fordi likesinnede finnes, i hopetall, om en er villig til å åpne opp for nye bekjentskap.

Å føle seg ensom på den spirituelle reisen er en av testene. Dette er en periode, og så går det over. Men i denne perioden får en virkelig testet seg selv, om en tør stole på den indre visdom en har ervervet, når dette gjør at en kan miste noen bekjentskap. Ikke nødvendigvis fordi en opplever konflikt, men oftere fordi ens interesser vil sprike mer og mer.

For den som har en indre oppvåkning er dette et dilemma. På en ene siden er man som før, ikke noe er endret bortsett fra nye innsikter om seg selv, andre og livets mysterier. På den andre siden er alt endret syn på seg selv, andre og livets mysterier. Og det er helt umulig å gå tilbake til det utviklingstrinn ens bevissthet hadde før. Eneste valg er å fortsette. Et valg som både gleder og skremmer. Det gleder fordi den indre reisen gir glede, fred og en finner livets mening. Reisen skremmer fordi en ser at en endres, relasjoner endres.

Det en oppdager er at mange som en trodde var venner, er mennesker som en ikke har hatt ekte kontakt med før. Ekte kontakt er åpen. Den tåler ulikhet. De sunne delene i psyken er nysgjerrige, søkende, og blir ikke utrygg selv om andre har andre meninger, ser på livet og ting og tang på andre måter.

Det er ikke bare de som «våkner opp» som opplever forvirring. Dette gjør også de mennesker som ikke rommer seg selv, og som av den grunn heller ikke klarer å romme andre. Overlevedelene i oss, de som har til funksjon å holde eget fortrengt ubehag borte fra bevisstheten, blir veldig aktive, når mennesker er annerledes enn oss selv. Noen har overleve deler som forsøker å stoppe andre, snakke dem til fornuft. Andre har overlevedeler som unngår de som «er annerledes». Andre igjen bruker stigmatisering som metode, for å holde borte indre ubehag. Ved å flytte fokus til de som er annerledes som k-teoretikere, v-motstandere, k-fornektere, kan en snakke om galskapen den ute. Men desverre er det slik at psykologien viser oss, at det vi er opptatt av der ute handler om noe i oss selv. Med andre ord er det en selv som tror på noe som ikke stemmer, som er motstander av noe, som fornekter noe. Og overlevedelene jobber da intens med å holde dette vekke fra bevisstheten med å klandre andre for det en ikke tåler i seg selv, det som kalles projeksjoner.

Med andre ord vi forvirrer oss selv, når en selv skifter båt i livets reise, og forventer støtte og annerkjennelse fra de som har valgt å reise på andre båter. Vi forvirrer også oss selv når vi projiserer det som er utålellig i oss selv, på andre, og tror at andre er slik.

Ønsker du å bestile time til samtale. Du kan gjøre det online, via sms tlf 45 66 21 18, eller mail: hildur.vea@balan-zen.no

UNIVERSELL SANNHET:

  1. DET SOM ER SANNHET GÅR IKKE UT PÅ DATO.
  2. DET ER KROPPENS REAKSJONER OG IKKE TANKENE VÅRE, SOM VISER OSS SANNHET
  3. DET VI GIR OPPMERKSOMHET TIL, DET VOKSER.
  4. VI BLIR SYKE NÅR VI TILFØRER KROPPEN TOKSINER.
  5. TILSTANDEN KJÆRLIGHET TRANSFORMERER, HEALER OSS
  6. SANNHET KAN BEKREFTES AV UAVHENGIGE KILDER.
  7. VI SVEKKER OSS SELV NÅR VI LEVER EN LØGN

KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI.
DEL GJERNE BLOGGEN OM DU LIKER DEN

Veavågen den 5. februar 2022. Hildur Vea, PhD
Takk til deg som vippser kr 25 pr blogg, 45 66 21 18