Den lange lange reisen

Den lange lange reisen, er reisen hvor vi lander i oss selv. Når vi kommer frem kan vi romme oss selv, vi har dyp indre ro uansett hva som skjer der ute. Vi føler det som skjer. Følelser som rommes blir aldri værende i kroppen. De er en bølge som renner gjennom. De er signaler til oss om hvordan vi opplevde noe som skjedde. Følelser er der for å skape liv i oss. De er vårt kompass.

Mange mennekser opplever nå er at andre mennesker ikke rommer dem. En kan ikke være seg selv fullt ut sammen med dem. Da krymper vi oss. Noen av oss blir tause, mister alle ordene. Andre blir urolige, fordi den i indre uro som skapes i mennesker som ikke rommes av de nærmste, den må få komme ut. Ofte kjenner vi bare på en spenning og har tanker om at en vil vekk. Vi puster lettet ut når personer som verken rommer seg selv eller andre forlater rommet. Vi mister ofte vår energi sammen med dem.

Å bli rommet handler om sann kjærlighet. Sann kjærlighet er når andre mennesker kan føle det samme som eg selv følser. Som babyer er vi helt avhengig av at våre foreldre rommer oss, om vi skal ha en normal emosjonell utvikling. Desverre er det mange barn som opplever at foreldre ikke kan romme dem. De vanligste årsaker til dette er at:
# foreldre er traumatisert, eller foreldres foreldre er traumatisert. Traumer gjør at en spalter vekk følelser, fordi traumefølelser ofte er utålelige. Og foreldre som selv ikke ble rommet som barn og av den grunn ikke har kontakt med sanne følelser, vil ikke kunne gi barnet annet enn det de selv har erfart.
# en er stressa, for mange oppgaver eller forventninger, noe som gjør at en ikke har den ro som er helt avgjørende for å kunne ha kontakt med seg selv. Og foreldre som ikke har emosjonell kontakt med seg selv kan heller ikke ha emosjonell kontakt med egne barn.

Av erfaring vet eg at det å snakke om dette tema ofte vekker skyld i foreldre. Dette er ikke hensikten. Hensikten er å gi håp til foreldre at dersom en i dag ikke kan romme seg selv, og av den grunn trigges av egne barn, er det mulig å komme ut av dette. Det nytter å ta tak i seg selv. Det er mange ulike veier en kan velge for å bli er kjent med egen følelser. Og en vet en har lykkes når stress forsvinner, når en er glad og har nok energi når en våkner om morgenen.

Jeg har kalt denne reisen for den lange lange reisen av flere grunner. En grunn er at det tar år å fikse opp i indre floker. Dette er naturlig. Eg selv var 45 år før eg startet denne reisen. Og når en har hatt 45 år med overlevestrategier, så sier det seg selv at det tar år å endre dette. Det som er interesant er at før eg var 45 år, så trodde eg at eg drev med selvutvikling. Leste mange bøker og var opptatt av tema. Det meste av dette arbeidet skjedde i tankene. Og eg forstod ikke den gang at det kun var gjennom å møte de følelser som var utålelige, at eg kunne lande i meg selv.

Hvis noen den gang hadde fortalt meg at jeg bar på utålelige følelser ville eg nektet for dette. Dette er helt logisk ser eg i etterkant, fordi de følelser som var utålelige var fortrengt. Fortrengte følelser gir kroppslige reaksjoner som indre uro, smerter, høyt blodtrykk, muskelspenninger, tanketåke, tankespinn, konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker, urolig nattesøvn. De kan også gi forstyrrelser i mage/tarm systemet, hormonubalanser, svekket immunforsvar med mere. Det er en forvirring her, fordi det er lett å tenke at utålelige følelser er følelser som ligger fremme i bevisstheten. Ofte er det ikke slik. Det som er utålelig er fortrengt. Men ofte ikke mer fortrengt enn at det gir kroppslige plager.

I en psyke har vi tre deler. Alle mennesker har sunne deler. De sunne deler i psyken er i balanse. De er nysgjerrige, de er åpne for det som er, og de kan romme følelser. De ser sannhet. Men psyken har også to andre deler. En av disse er det som kalles traumedel. Her ligger fortrengte følelser og fake programmeringer, det vil si programmeringer som ikke styrker oss. Det er slike programmeringer som gjør at mennesker gjør handlinger som på sikt skader dem. Det som ligger her er det som er utålelig. Det eg ikke selv orker å snakke om. Det som ingen i min familie vil høre snakk om. De smerter som neglisjeres eller bagatelliseres av andre. De følelser som ligger her er de sanne følelser knyttet til noe som har skjedd. Og disse følelser vil transformeres om vi tillater å erkjenne, mentalt og emosjonelt, det har var.

Den tredje delen er de handlinger som mennesker gjør for å holde borte fra bevisstheten de ubehagelige følelser og fake programmeringer. Dette kalles overlevedeler. Våre overlevedeler ser ikke sannheten som den er, det er det kun de sunne delene i oss som gjør. Når vi lever i overlevelse, lever vi i en illusjon. Overlevedeler kan værehandlinger som holder fokus vekk fra det vanskelige. Eksempeler mat, medisin, rus, spill, data, trening, eller en hobby. Personer i overlevelse er ofte veldig flink i noe, mer flinke enn andre fordi de legger mye tid ned i dette. Andre vanlige overlevemekanismer er de som fungerer som kontrollfriker, perfeksjonister, de som er kognitive eller mentale og mangler inntoning til det som skjer.

Overlevedelen i oss kalles også for tilnærmet normal personlighet (1). Det er derfor mange mennesker som lever i overlevelse, og som tror at slike faste mønstre en ens personlighet. En forstår ikke at dette er traumereaksjoner før en har løst opp i slike mønstre. Ofte er det fortrengte traumefølelser og uhensiktsmessige overleve deler som blokkerer for oss. Som gjør at vi ikke får til å skape det liv vi ønsker.

Og siden nesten alle mennesker vil holde borte fra bevisstheten de følelser som overvelder oss, er det natulig for mennesket å søke etter ytre løsninger, søke etter ytre metoder som kan gi indre ro eller økt selvtillit. Been there, done that. Den gang forstod eg ikke hvor stor kraft vår underbevissthet har. I dag vet jeg at all endring skjer her. Og at alle løsninger som handler om ytre metoder, ikke er noe annet enn å skaffe seg en ny overlevestrategi. denne vil virke bra i starten og så kommer traumefølelsene eller plagene tilbake. Fordi slike plager vil komme til oss på ulike måter helt til vi løser dem opp.

Det som gjør den lange lange reisen så vanskelig, er at den er utrygg. Det er utrygt å møte det som overvelder oss gang på gang. Og det er kun når vi kan transformere det som skaper uro i oss at vi kan finne ro. Det er kun når vi kan transformere det som smerter oss at smerten kan forsvinne. med andre ord vi må selv undersøke det som skaper blokkeringer i oss om vi vil fri oss fra slike blokkeringer.

Et av dilemmane en møter på er at det som er fortrengt, er følelser som en gang overveldet oss. Vi kan kun derfor møte disse på ny om vi tar en liten del om gangen. Ellers overveldes vi på ny, og ingen transformasjon skjer. Men det viktigste er likevel at vi er i en trygg ramme vår vi bestemmer oss for å transformere det som plager oss. Vi trenger da kontakt med et menneske som er trygg i seg selv, og som kan romme de følelser en selv ikke kunne romme, de følelser som er fortrengt.

Dette er den viktige grunnen til at alle som arbeider som hjelpere/terapeuter må jobbe med seg selv. Ellers vil deres egne uforløste følelser være en blokkering for den hjelp de skal gi. Dette er også forklaringen som gjør at det ikke er utdanningen et menneske har som avgjør hvordvidt en person kan romme andre eller ikke. Det er kun personlig prosess som gjør det mulig å romme hele skalaen av egne følelser. Dersom en er hjelpesøkende og ikke kommer videre, hjelper det ofte å skifte hjelper/terapeut.

UNIVERSELL SANNHET:

  1. DET SOM ER SANNHET GÅR IKKE UT PÅ DATO.
  2. DET ER KROPPENS REAKSJONER OG IKKE TANKENE VÅRE, SOM VISER OSS SANNHET
  3. DET VI GIR OPPMERKSOMHET TIL, DET VOKSER.
  4. VI BLIR SYKE NÅR VI TILFØRER KROPPEN TOKSINER.
  5. TILSTANDEN KJÆRLIGHET TRANSFORMERER, HEALER OSS
  6. SANNHET KAN BEKREFTES AV UAVHENGIGE KILDER.
  7. VI SVEKKER OSS SELV NÅR VI LEVER EN LØGN
  8. ALL YTRE ENDRING STARTER NÅR EN ENDRES INNENFRA

KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI.
DEL GJERNE BLOGGEN OM DU LIKER DEN

Ønsker du å bestile time til samtale. Du kan gjøre det online, via sms tlf 45 66 21 18, eller mail: hildur.vea@balan-zen.no

Veavågen den 7. februar 2022. Hildur Vea, PhD
Takk til deg som vippser kr 25 pr blogg, 45 66 21 18

Kilde
1. Otto van der Hart, Ellert RS Nijenhuis, Kathy Steele; 2006. The haunted self, fra side 45.