Den som egentlig styrer

Denne blogg handler om å ta kontroll over eget liv. Skal en oppnå dette, må en ta kontroll over egen psyke. Dette er viktig kunnskap, fordi traumer og uforløste følelser gjør at vi mister denne kontrollen. Vi blir da lett mennesker som underkaster oss andres meninger og synspunkter.

Traumer kan være personlige, men også kollektive. Og ideen til å skrive denne blogg kom under forberedelse til et opplegg med å forløse kollektive traumer på Haugalandet, et samarbeid mellom Balanzen og Binders på Haugalandet.

I boken Healing collective trauma – a process for integrating our intergenerational and cultural wounds av Tomas Hübl (2020), er det mange gode poeng, og jeg vil først dele noen av disse, oversatt av meg selv.

» Når en del av min livenergi blir holdt fast, og ikke lenger kan fullføre en naturlig utvikling, deles denne opp fra helheten, og lander i underbeveisstheten» Side 3.

Traumer spiltter vår psyke. En slik splitting gjør at noen deler av oss er fortrengt, og det er disse fortrengte delene som forkludrer våre liv helt til vi selv løser dem opp ved å romme dem, noe vi gjør ved å erkjenne hva vi egentlig opplevde den gang vi ble overveldet, og var nødt for å splitte hendelsen.

De tre deler som hendelser splittes i er:
1. traumedeler, denne inneholder de følelser som overvelder oss, er for vanskelige og som av den grunn må fortrenges, fornektes, skjules for oss selv (i vår underbevissthet)
2. overlevedeler – dette er de handlinger vi gjør for å holde borte fra bevisstheten våre traumedeler. Overlevedelene våre gjør at vi lever i en illusjon, og denne delen kalles derfor også for tilnærmet normal personlighet. Andre ord vi har for denne delene er fale selv, masker fasader. Vi vet innerst inne, at vi ikke er dønn ærlige med oss selv når vi er i overlevelse, samtidig oppleves denne delen som et MÅ. Må ha den jobben selv om jeg ikke trives der.
3. De sunne delene. ALLE har sunne deler, også de som har mange uløste traumer. Og traume arbeid handler om å transformere de fortrengte følelser til sunne deler. Da vil overlevedelene forsvinne av seg selv. De trengs ikke når de sunne delene er forløst. Det er lett å tenke at de sunne delene er bare ro og glede, men faktisk kan de sunne delene også være plagene våre. kroppens reaksjoner som roper til vår psyke, og som ikke kommer igjennom ofte fordi vi selv blokkerer for informasjonen eller fordi vi ikke vil høre.

Eg har selv erfart å være stuck i en negativ følelse, i mange måneder. Og jeg forstod ikke hvorfor eg ikke kunne hjelpe meg selv. Eg trodde eg visste hva følelsen var, men det gjorde jeg ikke. Den sanne følelsen var en enda mer negativ følelse, og jeg forstod ikke dette, fordi eg tenkte om meg selv at eg var en person som ikke hadde denne følelsen. Min tenkning blokkerte for at følelsen kunne forløses. Når eg forstod hva eg selv gjorde, tok det 2 min å forløse følelsen. Eg lærte da at alle følelser er en reaksjon på noe, de forteller aldri noe om hvem personen er, men mer om hva personen har opplevd.

«Alt som er i underbevisstheten vil påvirke din bevissthet, men også andre personer», side 6.

De strategier vi utvikler for å holde fortrengte følelser borte fra bevisstheten kalles overlevestrategier. Noen eksempler på overlevestrategier som påvirker andre er rusmisbruk, martyrer, kontrollfriker, pleasere og nå under kovid: alle de som er redde og som forsøker å få andre til å leve slik at de selv ikke skal være redde.

Motsatsen til å ha en splittet psyke kaller Hübl for blomstring. «Blomstring har tre kjennetegn:
1. Barnet er nysgjerrig og interessert i å lære nye ting
2. Barnet kan beholde ro når det utfordres
3. Barnet kan ha nok fokus til å fulføre oppgaven» side 20-21.

Allerede her ser vi at barn som får en splittet psyke kan ha vansker både på skolen og sosialt. Det som ikke snakkes om er at traumer påføres utenfra, de oppstår ikke i barnet i seg selv. Derfor er det i relasjoner at splittelser i psyken heales. En splitta psyke kan heales i kontakt med personer som er i kontakt med psykens sunne deler.

Mennesker som selv har en splitta psyke, kan ikke hjelpe de som har det samme problem som en ikke har løst i seg selv. Dette skyldes at hos alle mennesker, uansett utdanning og om en er terapeut eller ikke, vil en splitta psyke påvirke relasjoner. De holder noe skjult for oss. Dette er den viktige grunnen til at alle som søker seg til arbeid hvor en skal hjelpe andre, (uansett hva og hvem), trenger først å rydde opp i egen psyke. Ofte skjer ikke dette, fordi det å hjelpe andre er for mange en overlevestrategi. Hvis en kan ha fokus på alt som ikke fungerer hos andres, slipper en å forholde seg til seg selv. Eller det gjør godt å se at andre har det faktisk værre.

Tegn på at en er en hjelper med splitta psyke er:
1. en synes kunnskap om psyken er kjempespennende. Men samtidig tenker en (overlevedelene tenker) at en selv ikke trenger hjelp til å løse opp i egne floker.
2. en blir stresset, en trigges av de en skal hjelpe.
Er en omgitt med kolleger som også er i overlevelse, vil en tenke at det er normalt å bli stresset av den person eller den situasjonen.

Er en omgitt av kolleger som er på plass i sin psyke, vil en merke at de kan håndtere samme personer, samme situasjoner uten at de stresser. En vil også merke at de har tilgang til sin intuisjon, og at de kan forstå mye av det som er skjult for andre. De vil også få en annen kontakt med de en skal hjelpe, fordi vi alle sanser ubevisst hvem som er trygge i sin psyke (neuroception), og hvem som har mulighet til å forstå og hjelpe en med det som er vanskelig.

Dette siste virker to veier. Fordi det er ikke alle mennesker, som selv om de har problemer, er motivert til å løse opp i dem. Personer som er fanget av egne overlevedeler, vil foretrekke hjelpere som selv er fanget i samme garnet, fordi de lar seg lettere manipulere. De gjør det mulig å snakke og snakke og snakke uten at en berører kjernen som er uutholdelig vanskelig å komme i kontakt med. En kan ha mange gode samtaler uten at endring skjer. Det er kun når endring skjer, at noe er endret = tegn på at hjelpen eller terapien virker.

Noen mennesker har opplevd både vanlige traumer og utviklingstraumer. Utviklingstraumer oppstår når en ikke får dekket grunnleggende behov fra foreldre. Dette er å bli møtt som den en er. Å bli ønsket velkommen til verden, å bli elsket som den en er, å bli respektert og verdsatt som den en er, også når en utvikler andre verdier og andre meninger enn de foreldre har. Kontakt og tilknytning er andre grunnleggende behov, samt behovet for å kunne gi tilbake sin kjærlighet.

Når foreldre selv er traumatisert, enten det gjelder vanlige traumer eller utviklingstraumer, vil de emosjonelle behov ofte komme i skyggen av de fysiske og praktiske. De fleste som søker hjelp med en splitta psyke fra barndommen, har ikke manglet noe fysisk, og likevel kan de ha manglet mye emosjonelt.

Heldigvis er det mulig å gi til seg selv som voksen, det en ikke fikk som barn. En kan med andre ord også finne tilbake til trygghet i seg selv som voksen. Det tar litt tid, men fullt mulig for de som ønsker det. Men en trenger hjelp for å få dette til. Ingen klarer det alene, selv om de fleste overleve deler i de fleste psyker vil si at ikke søk hjelp, det koster for mye. Og så går årene, og personen er stuck i mønstre og følelser eller smerter en ikke kommer ut av.

De fortrengte delene i vår psyke, som vanligvis handler om følelser lever sitt eget liv. De vil bli sett. Kroppen har et innebygget system hvor den vil komme tilbake til balanse. Derfor vil ens egen psyke sette en i situasjoner, hvor en på ny og ny opplever det samme, (ofte samme «helvete»), helt til en klarer å løse seg selv fra disse følelsene. Traumefølelser repeteres helt til de er løst. For å komplisere dette enda litt mer så kan det være at ens traumefølelser har røtter i noe en selv har opplevd. Men de kan også være innviklet med (personen er ubevisst identifisert med) traumefølelser som tilhører andre. Dette som kalles transgenerasjonelle traumer og kollektive traumer. Egentlig er det mye enklere å løse opp i andres traumer enn egne. Men barrieren en må komme over er å være åpen for at dette kan være tilfelle. De fleste vil avvise at de kan bære andres følelser eller energier, fordi de tror at hvis så var tilfelle, så ville de visst dette. Det er vanskelig for de fleste å forstå at det som ligger i underbevisstheten er det som styrer oss, og at det kan ligge mye grums her som ikke er ens eget. OG at dette grumset styrer en helt til vi har ryddet opp. Møte oss selv med andre ord.

Tegn på traumer er: angst, nedstemt (depresjon), smerter (fibromyalgi), tretthet (ME), mage tram problemer, slapper aldri av, indre uro (ADD, ADHD), irritert, frykt, sint, mangle impulskontroll, mangle interesse, isolere seg, mangle kontakt med egen følelser, bli lett trigget, bli lett stresset.

Slik forklarer Hübl utviklingtraumer: » Når foreldres nervesystem enten er overaktiv eller skutt av på grunn av egne traumer, blir de et ufesta ankler for egne barn. Barnet vil mangel orientering og kan føle seg som en astronaut i drift. Når det vokser opp blir et isolert i en kropp som mangler egne følelser og som reflektere foreldres psyke, enten overaktiv eller uregulert eller frossen eller bedøvet. Som voksen vil barnet mangle kontakt i seg selv, mangle jording, og det kan ikke ivareta egne behov og delta i verden med sitt potensiale. De beskjeder som kommer fra egen sjel spretter ut fra bomull» side 44.

Det som er utfordrende med utviklingstraumer er at disse er en reaksjon på det som ikke var der. Det som har skjedd er lettere å forstå og å huske, men det som ikke skjedde er mye vanskeligere å forstå at det kan ha medvirket til at en mangler kontakt med seg selv og egne behov, og at en ikke får til å leve livet slik en ønsker.

Tegn på kollektive traumer er: depresjon, angst, lav selvfølelse, sinne og aggresjon, nummer seg, selvødeleggende eller selvsakdende atferd (inkludert rusmisbruk), suicidale tanker, vansker med å uttrykke følelser og fysiske symptomer», Side 74.

I praksis er det vanskelig å skille kollektive traumer fra personlige traumer, men min egen tommelfinger regel er at eg tenker at personen kan bære andres traumer når:
1. problemene de søker hjelp for har vart siden de var veldig små
2. problemene en har gir ingen mening
3. det er vanskelig å løse opp problemene, alle kjente teknikker virker liksom ikke.

En annen tommelfinger regel, er at det er kun når en forløser det som er knuten som skaper problemene at de kan løses. Noe ganger er det nødvendig å hente opp detaljer, men ofte er det nok å vite hva problemet handler om, ex hendelsen (skilssmissen, overgrep, dødsfall, mobbing etc).

Den som egentlig styrer oss er vår underbevissthet. Den overstyrer vår vilje, vi kan ikke stoppe at vi blir trigget eller stresset når det som er lagret i vår underbevissthet blir aktivert. Vår underbevissthet eller ego delen i oss vil også styre oss slik at vi ikke utsetter oss for situasjoner hvor vi kan vekke til liv fortrengte følelser, følelser som en gang var for vanskelige for oss. At det å hente frem disse følelsene i dag sammen med noen som er trygge i sin kjernefølelse forstår ikke underbveisstheten, da underbevisstheten hører ikke på det overlevdelene sier. Det er her vi må bruke viljen og søke hjelp selv om en har motstand.

Vi sier av og til at hodet forstår det, men ikke kroppen. Kroppen må erfare for å forstå. Og det er kun når en sammen med en trygg person kan åpne opp for det som en gang overveldet en, at en kan få hjelp til å transformere fortrengte følelser.

Tegnet på at man har transformert slike følelser er en sunn psyke. Man er nysgjerrig, søker ny kunnskap, kan holde fokus, kjenner til egen behov, har egne meninger og tør uttrykke disse også når andre er uenige, sover godt, er ikke stresset selv om har det travelt, er gla for å leve, forstår meningen med eget liv, og ser hva en kan gjøre for å styrke seg selv, også når vi som samfunn utfordres med det som er en pandemi eller plandemi alt etter hvordan en ser på det.

Trenger du noen å snakke med? På Balanzen har vi drevet med samtaler for å løse opp i det som skaper blokkeringer eller helseplager siden 2009. Velkommen til time.

UNIVERSELL SANNHET:

  1. DET SOM ER SANNHET GÅR IKKE UT PÅ DATO.
  2. DET ER KROPPENS REAKSJONER OG IKKE TANKENE VÅRE, SOM VISER OSS SANNHET
  3. DET VI GIR OPPMERKSOMHET TIL, DET VOKSER.
  4. VI BLIR SYKE NÅR VI TILFØRER KROPPEN TOKSINER.
  5. TILSTANDEN KJÆRLIGHET TRANSFORMERER, HEALER OSS
  6. SANNHET KAN BEKREFTES AV UAVHENGIGE KILDER.
  7. VI SVEKKER OSS SELV NÅR VI LEVER EN LØGN
  8. ALL YTRE ENDRING STARTER NÅR EN ENDRES INNENFRA

KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI.
DEL GJERNE BLOGGEN OM DU LIKER DEN

Ønsker du å bestile time til samtale. Du kan gjøre det online, via sms tlf 45 66 21 18, eller mail: hildur.vea@balan-zen.no

Veavågen den 13. februar 2022. Hildur Vea, PhD
Takk til deg som vippser kr 25 pr blogg, 45 66 21 18