Å føle seg fanget

Mange mennesker sliter med en opplevelse av å være fanget. Men oftere enn vi tror, er løsningen til å komme ut av denne situasjonen i oss selv, og ikke i den ytre verden. Dette skyldes at vi lar oss fange av egne tankemønstre, egne uforløste følelser og egen mangel på handling.

Selvsagt er det ingen som vil seg selv vont og gjør dette mot seg selv med vilje. Det er ubevisste prosesser som herjer i mennesker. Og det er her løsningen kommer inn, gjøre det ubevisste bevisst. Bli kjent med seg selv med andre ord. Ja til yoga av denne enkle grunn at på yoga er fokus inn i kroppen hele timen, og en lærer å forstå sammenheng mellom bevissthet og kroppslige reaksjoner (om en er åpen for dette).

Et vanlig opplegg er som følger: vi gjør oss selv til ofre fordi vi krenkes. Og eg sier ikke at en ikke er offer når en er krenket. Men dersom en forankrer opplevelsen av urett i kroppen jevnlig, blir denne dominerende. Alternativet er å søke hjelp slik at man kan gi slipp på negative følelser. Her kommer det som mange overser: du må gjør det alene samtidig som du ikke kan gjør det alene. De fleste trenger hjelp til å transformere følelser som overvelder oss til de har lært teknikken hvordan de kan gjøre jobben selv, og til en har lært å romme seg selv.

Et annet opplegg er at en våkner en opp til en dårlig dag. Roen som natten gir, åpner opp for uforløst materiale som har ligget i dvale i ens underbevissthet. Det er alltid slitsomt å ta tak i slike følelser, fordi grunnen til at de er lagret i underbevisstheten er at vi ikke rommet dem den gang vi lagret dem. Det som skiller oss fra den gang og nå er at vi er eldre, samt at vi kan søke hjelp. Og er vi stuck, trenger vi hjelp. Haddee en ikke vært stuck ville en ikke trengt hjelp. Stuck = trenger hjelp!

Når eg møtte veggen i 2007 var eg 45 år gammel. Det tok fire år og ørten terapitimer, timer med utdanning, selvstudier, yogatimer etc å bli frisk. Det kostet også mange penger. Opplegget eg fikk fra offentlig helsevesen kunne ikke hjelpe meg. Men eg fant selv frem til de som kunne hjelpe. I dag er eg evig takknemlig at eg valgte å priorotere dette. Eg forstår i dag at det var en helhjerta innsats i å hjelpe meg selv som tok meg ut av det fangehull jeg var i, hvor fysiske plager og slitenhet gjorde at jeg rett og slett ikke fungerte. Eller eg fungerte som et dårlig batteri på mobilen, måtte lades i ett sett. Ble mye benk den tiden.

Løsningen en søker ligger i levd liv. Det kan også ligge i levd liv til ens forfedre. Det er kun når vi løser opp i den floken som skaper plagene, at plagene forsvinner. Derfor er samtaler og dypdukk i psyken nødvendig. Sammenhengen mellom tankemønstre og følelser er sterkere enn mange tror. Og kroppen vår vil signalisere hva ubalansen er gjennom de plager vi har og gjennom de automatiske reaksjoner som oppstår i nervesystemet (fight, flight, freeze reaksjonene) som oppstår når vi gjør personlig arbeid.

Den metoden som eg opplever fungerer best når en skal lete etter nåla i høystakken er konstellasjoner. På Balanzen kaller vi det for systemisk samtale. Det er to andre retninger i Norge innefor konstellasjoner. De kalles systemiske oppstillinger og IoPT. Det som er så bra med denne metoden er at den på et underlig vis viser oss vei til det vi søker å forstå. Selv om metoden ikke kan forklares, den må erfares, er dette mitt beste tips til de som vil hjelpe seg selv og ikke vet hvilken ende de skal begynne å lete når de har tatt valget om å hjelpe seg selv. Dønn ærlig!

Healing = handling. Kroppen vår reagerer på erfaring. Innsikt kan være erfaring, men ofte må innsikter manifesteres i hverdagen om det skal bli til erfaring. Med andre ord, vi må leve vår sannhet. Dersom vi holder oss selv tilbake, vil dette påvirke oss sterkere enn vi tror. Det vanligste som skjer er at vi mister kontakten med vår indre stemme, og blir mer usikre. Så sier kroppen stopp, og vi får en plage som gjør at vi ikke kan fortsette det liv vi lever. Vanligvis vil slike plager tvinge oss til å roe ned. Og når roen kommer, kommer også det andre som er uløst i oss. Dette tipper oss ofte ut av balanse. Og når er ut av balanse fordi vi ikke har lyttet til oss selv, kommer vi ikke tilbake til balanse før vi endrer dette. Det ligger mye læring her for mange som møter veggen.

Noen av de som sliter med å komme ut av et fangehull har opplevd både personlige traumer og utviklingstraumer. Er man født inn i en traumatisert hjem, eller gror til en baby i en traumatisert mor, er det vanlig at en mangler en indre kjerne av trygghet. Man har da ikke noe sted å ankre seg i. Og det å ta egne valg, eller å ivareta egne behov er ofte veldig skremmende. Noen er også konfliktsky, og livredde og såre andre. En er fanget i egen frykt for hva som kan skje hvis …

Desverre er eneste vei ut av slike fangehull og gjøre det en frykter mest. Ikke med en gang. Ikke i dag. Men når en har nok støtte rundt seg til at en kan klare å stå opp for egne rettigheter som menneske. Det eg ser er at dette er mulig når en har fått på plass andre brikker i livet, at en vet at det er en del områder som fungerer tross alt. Og når en har erfart mange nok ganger at en overlever, og en kommer ut av de uutholdelige følelsene, om man kommer i kontakt med dem. Men igjen, en må gjøre det alene, samtidig som en ikke kan gjøre det alene. Søk hjelp hos noen som kan kropp, og forstår samspillet kropp og plager.

En forvirring eg ser hos noen mennesker som mangler indre trygg kjerne er følgende: de søker støtte til å stå i seg selv hos mennesker som ikke står i seg selv. Enten dette er å søke støtte hos familie, venner eller terapeuter, er en like lost. Eg sier ikke at en ikke skal bruke tid sammen med dem, men en kan ikke forvente at de skal gi støtte til en vei de selv ikke kjenner. Kun de som har valgt å møte seg selv dønn ærlig, kjenner denne livets smale vei. En må derfor også bruke tid sammen med de mennesker som kan romme en som den en er, om en skal lære å romme seg selv.

Det tar litt tid at det synker inn, at når en har valgt å leve ærlig, valgt å møte egne følelser, valgt å søke sannhet okke som, da er en på en annen reise enn de som foretrekker å leve i overlevelse. Dette er uklart før en har tatt dette valget, men blir bare klarere og klarere for de som velger å leve sannhet. Dette skyldes at overleve deler skyr sannhet (som pesten). De vil ha fred, kontroll, og vil ikke plages med andre forståelser enn den etablerte.

Når en person da velger å møte seg selv, og endres, kan dette trigge andre. Tenk på det slik: sannhet er lys og lys skinner og lyser opp mørke, slik at mennesker da kan møte mørke i seg selv. Det er dette en ikke liker, selv om en angripes for egne meninger (projeksjoner). En annen måte å tenke på det på er at en blir testet av universet, om en virkelig mener at en nå tar seg selv dønn seriøst.

DET VI ER VANT MED ER TRYGT
DET NYE ER UTRYGT

ER EN VOKST OPP MED UTRYGGHET SOM GRUNNTONE I PSYKEN
KAN DET VÆRE SKREMMENDE Å MØTE PÅ SANNHET OG TRYGGHET I SEG SELV
DERFOR ER DET VELDIG VIKTIG Å HA STØTTE I DENNE PROSESSEN

Sannhet setter fri, og vi har ALLE sunne deler som kan hjelpe oss til å finne denn frihet i oss selv. Også de som har en litt lengre reise å gjøre. Det som eg ser skje hos noen, er at de er vokst opp med utrygghet, de mangler en trygg kjerne i seg selv. Når en da kommer i kontakt med ens sunne deler, som alltid er sannhet, kan dette være skremmende. Skremmende fordi det er nytt, og alt nytt er egentlig litt skremmende for de fleste. Men det kan også være at en kommer i kontakt med ens sanne reaksjoner, sanne følelser, smerter kan være ens sunne deler.

Ens plager er mye nærmere de sunne delene enn ens overlevestrategier. Derfor er det hit du skal gå om du søker endring. Når en forløser fortrengte følelser forsvinner behovet for overlevestrategien man brukte for å holde disse følelesene borte fra bevisstheten. Det er dette som gjør at de fleste slankekurer, eller behandling som tar rus vekk fra folk uten å forløse det som skaper suget etter mat eller et rus, ikke virker. Problemet er feil fokus, en må ha fokus på det som skaper ubelansen som gjør overlevestrategien nødvendig, om en skal bli fri fra det fangehull som overvekt, eller rusproblemer, eller være styrt av medisiner skaper i mennesker.

Uforløste hendelser gjør at vi fanges av egne følelser, egne tankemønstre. Det er slik psyken fungeerer. Mens når en rommer slike følelser i seg selv, vil følelses opplevelsen ikke bli i oss, det er da kun en bølge som skyller gjennom oss. Og en er da i en posisjon hvor en har VALG, en kan velge ut fra fornuft, fordi denne er ikke lenger påvirket av uforløste følelser som skaper en MÅ handling (overlevelse).

På samme måte som det finnes kollektive traumer, finnes det også kollektive tankemønstre. Et slikt tankemønstre er at hvis vanlig skolememdisin ikke kan hjelpe, er det ikke noe som kan hjelpe. Personer som tenker slik vil erfare tankens kraft. Selv om de forsøker alternative metoder vil tankens kraft overstyre, og en får bekreftet som en trodde at dette ikke virket. Tankens kraft virker også motsatt. De som ikke tror at at skolemedisin kan virke, vil også ha store vansker med å finne at den gjør det. Med andre ord tankens kraft er mye sterkere enn de fleste er klar over.

Veien ut av fangehullet er å lytte til deg selv. Og å ha støtte fra noen som rommer deg som den en er. Man må finne nok ro til at en kan finne frem til sin indre stemme, fordi indre guiding er avgjørende viktig. Alle har en personlig reise.

Husker selv godt da eg gikk inn i den ukjente verden, som for meg var den alternative verden. Eg tenkte, eg vet ikke om dette virker, men eg er villig til å søke hjelp helt til jeg finner de som kan hjelpe meg. I min desperasjon hadde eg også en snartur til sørlandet, til en terapuet i håp om at «noen der ute kunne redde meg». Selvsagt er det ikke slik det fungerer. Forstår det i dag, men det er veldig vanskelig å ta dette inn når en er veldig syk. Å forstå at skal en bli frisk, må en selv ta styringen over denne prosessen, samt ta styringen over hvor en søker hjelp.

EN MÅ GJØR DET ALENE, SAMTIDIG SOM EN IKKE KAN GJØR DET ALENE.

Trenger du noen å snakke med? På Balanzen har vi drevet med samtaler for å løse opp i det som skaper blokkeringer eller helseplager siden 2009. Velkommen til time.

UNIVERSELL SANNHET:

  1. DET SOM ER SANNHET GÅR IKKE UT PÅ DATO.
  2. DET ER KROPPENS REAKSJONER OG IKKE TANKENE VÅRE, SOM VISER OSS SANNHET
  3. DET VI GIR OPPMERKSOMHET TIL, DET VOKSER.
  4. VI BLIR SYKE NÅR VI TILFØRER KROPPEN TOKSINER.
  5. TILSTANDEN KJÆRLIGHET TRANSFORMERER, HEALER OSS
  6. SANNHET KAN BEKREFTES AV UAVHENGIGE KILDER.
  7. VI SVEKKER OSS SELV NÅR VI LEVER EN LØGN
  8. ALL YTRE ENDRING STARTER NÅR EN ENDRES INNENFRA

KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI.
DEL GJERNE BLOGGEN OM DU LIKER DEN

Ønsker du å bestile time til samtale. Du kan gjøre det online, via sms tlf 45 66 21 18, eller mail: hildur.vea@balan-zen.no

Veavågen den 14. februar 2022. Hildur Vea, PhD
Takk til deg som vippser kr 25 pr blogg, 45 66 21 18