Fallgruber for hjelpere og hjelpesøkere

Denne blogg tar opp vanlige tankefeil som skaper surr i relasjoner mellom hjelper og hjelpesøker. Begrepet hjelper dekker her de som mottar penger for å hjelpe andre. Begrepet hjelpesøker er de som mottar tjenester de eller andre betaler for.

De dynamikker vi skal utforske i denne blogg er:
# egne blind spot
# hjelpetriangelet mellom offer – overgriper – hjelper
# offer – overgriper dynamikker
# skyld for å være den en er

Egne blind spot

Den som skal hjelpe andre må forstå mer av situasjonen enn den hjelpesøkende. Når det gjelder praktiske ting er dette vanligvis ikke noe problem. Når det gjelder psyken er situasjonen annerledes. En hjelper kan kun forstå de mekanismer og de følelser som en selv har integrert gjennom egen erfaring. Og det er kun disse mekanismer og følelser som de er i stand til å hjelpe andre med å forløse. Dette forklares med at en hjelper har lagret sine floker i underbevisstheten på samme måte som den hjelpesøkende. Og hjelpere har også et forsvar som sier: ikke gå dit. Hjelperen vil da ubevisst unngå det som kan trigge eget materiale, derfor blir dette en blind spot. Dette er også grunnen til at alle som har et yrke hvor de er en hjelper trenger å ha veiledning på egen psyke.

Mye forvirring kan oppstå i den hjelpesøkende når hjelpere ikke tar et slikt ansvar. De fleste som har jobbet innenfor helsevesenet har opplevd kolleger som projiserer eget uløst materiale på dem de skal hjelpe. Eller kolleger som lar seg trigge av de en er ansatt for å hjelpe, uten at de selv forstår at en trigger ALLTID handler om den som blir trigget.

Det er ikke enkelt å se slike blind spot for hjelperen, nettopp fordi de er en del av det ubevisste. Det beste tegn på at en hjelper ivaretar sitt ansvar overfor klienter er at en går i veiledning, eller søker hjelpe for personlige prosesser.

Hjelpetriangelet mellom offer – overgriper og hjelperen

Når en opplever urett eller overgrep, eller omsorgssvikt, blir en et offer. Men å forbli et offer er en stuck situasjon. Man er stuck fordi en da opplever avmakt i forhold til å hjelpe seg selv. Og alle hendelser som gir overvelda følelser er egentlig situasjoner som setter oss ut, som gir oss følelsen av å bli satt i posisjonen sjakk matt.

Mange hjelpesøkende er stuck i sin offer rolle, noe som er spesielt vanlig dersom en var et barn da man ble sjakk matt. Og som barn kan en ikke hjelpe seg selv ut av en slik situasjon. Men som voksen kan en gjøre dette. Og en må bruke viljen til å lære noe nytt om en vil hjelpe seg ut av denne offerposisjonen.

Det som kan forkludrer er når hjelper henter næring og energi av å leve ut en hjelperolle. En slik holdning kan være gull for den hjelpesøkende, men det kan også være en felle. Det blir kun en felle om både hjelper og den hjelpesøkende surrer i forhold til ansvar. Det er alltid (med få unntak), den hjelpesøkende sitt ansvar å gjøre seg selv frisk. Gjentar: det er alltid den hjelpesøkende sitt ansvar å gjøre seg selv frisk. For de fleste hjepesøkende betyr dette at de må lære
# hvordan de selv fungerer
# de må ta tak i egne tankemønstre, slik at de kan løse opp i blokkeringer
# de må utfordre seg selv til å gjøre noe de tror de ikke tør
# de må være villig til å møte egne følelserer, gjerne sammen med andre.
Det er kun når den hjelpesøkende løser opp i de floker som skaper helseplagene at de kan bli fri.

En hjelper som overtar den hjelpesøkendes ansvar gir ingen hjelp. I starten merkes ofte ikke at dette skjer. Men etter hvert som relasjonen vedvarer, kan det bygges det opp et mønster hvor ansvaret ubevisst påføres hjelperen.

Dersom den hjelpesøkende er veldig stuck i sin offerrolle, kan de blir frustrert på hjelpere som setter grenser. De blir furstrert fordi dette smerter. Smerten er reell. Men, situasjonen som skaper smerten, er ofte en blind spot, en har lagt ansvaret for å komme ut av hengemyra (det sorte mørke, dark night of the soul, depresjonen, angsten) på noen andre. Og da blir en super frustrert når denne ikke tar det ansvaret. Og hjelpere kan ufrivillig havne i sekken som forstås som overgriper energi (se litt senere).

Ansvaret for hvem som skal få den hjelpeøkende ut av situasjonen blir kanskje en kasteball ingen vil eie.

For den hjelpesøkende er situasjonen ofte stuck. De er stuck i sin psyke, denne situasjonen er reell. Og det hjelper ikke at det offentlige i hovedsak tilbyr løsninger som kun demper plager, og som ikke har fokus på å løse opp i den floke som skaper problemene.

Som terapeut ser eg at de som tar dette ansvaret for å hjelpe seg selv, har en mye raskere prosess ut av en håpløse hverdag, enn de som som leter etter noen som kan redde dem. Noen søker en ny mor, andre søker noe annet. Felles for de søkende er at de søker etter noe der ute som skal fikse det som er i ubalanse her inne. Og det kan ta tid før det synker inn at det er ingen der ute som kan redde en. En må redde seg selv. Når dette synker inn vil en begynne å se seg om etter hjelpere som arbeider på denne måten. Hjelpere som ikke tar kraften fra de en skal hjelpe, men hvor den hjelpesøkende blir stadig mer sterk og får tro på at de selv kan klare å redee seg selv.

Offer – overgriper dynamikk

Vi kan bli offer i ulike situasjoner. Blir vi ofre for ulykker, naturkatastrofer, eller sykdom, er det lett å få medfølelse fra andre. Blir vi derimot gjort til et offer av en annen person, er det mange som vil ta parti med overgriperen, mot offeret.

Overgriper energi er kjennetegnet ved at noen lyver, bedrar, ydmyker, skampåfører, nedverdiger eller fornedrer andre mennesker. Men denne energien skapes også om noen unnlater å utføre handlinger som å nekte noen næring, hjelp, omsorg, kontakt, beskytte mot vold (1). Personer med uløste traumer, kan lett havne i rollen som overgriper, fordi deres psyke aktiverer overlevestrategier som skader andre.

Se hva du fikk meg til å gjøre eller føle. Eller nå var du stygg mot meg. Når du bruker den tonen, opplever eg det som et angrep.

Dilemma med slike utsagn er at de kan komme fra et menneskes sunne deler, men de kan også komme fra et offer, som ikke tåler å høre sannhet (sunne deler). Når de kommer fra sunne deler, er personen rolig og en kan romme følelser. Når slike utsagn fører til brudd i samtalen eller kontakten er det vanligv is overlevdelene som herjer i relasjonen.

Å legge ansvar for egne følelser over på andre er et typisk eksempel på det å gjøre seg selv til ofre og den andre til en overgriper. Noe av det verste som finnes, er å bli innviklet med andre personer sine overlevestrategier. Dette vet alle som har klart å vikle seg ut av slike usynlige fangenett.

Husk at vi kan skille mellom ekte følelser og overlevestrategier ved at overlevestrategier vekker frustasjon i oss, mens ekte følelser vekker medfølelse. Personer som opplever at andre ikke har medfølelse med deres situasjon bør derfor sjekke i seg selv, om de ubevisst fremstår som et offer og sender ut overleve energier istedenfor sannhet.

Overgriper energien tåler ikke svakhet, og den energien kan derfor bli enda mer nådeløs om offeret ikke kjemper for sin rett. På den andre side vet ofte offeret at det ikke nytter å kjempe imot, da overgriper energien ofte er en overleve del, og personen er ikke i kontakt med egen sunne deler. Det er like meningsløst å snakke med overlevedeler som det er å snakke med mennesker som er trigga. Mange ord utveksles, men ingen endring skjer.

Videre er det ofte slik at offeret, som har kjent på den smerten dette er, ikke tåler å bli gjort til en overgriper. Derfor er det mange som gir etter for urimelige krav, dersom den andre truer med at du gjør ditt eller datt med meg, med måten du er på. På denne måten kan overgriperen utøve makt, ved at de fremstiller seg selv som offeret. En slik situasjon er veldig forvirrende og håpløs for de som er fanget i den. Vanligvis trenger en hjelp utenfra for å se hva som skjer.

Vi kan også oppleve offer – overgriper dynamikker mellom hjelpere og hjelpesøkende. Dette kan skje begge veier. Både at hjelperen plasseres seg selv i en overordna posisjon og fremstår som en overgriper, den med makt (nøklene), mens den hjelpesøkende trigges på ny inn i avmakt (freeze energi). På den andre siden kan den hjelpesøkende fremstille seg selv som et offer og gjøre hjelperen til en overgriper, en stuck posisjon for begge. Og enda verre og hjelperen fremstiller seg som et offer (fordi det trigges), og da gjør den hjelpesøkende til en overgriper.

Variasjonene er mange. Poenget er at dette er stuck posisjonen en må ut av om endring skal skje.
Du vil finne ørten eksempler på denne dynamikken i samfunnet. Alle redde mennesker (både hjelpere og hjelpesøkende) som tror de kan redde seg selv om bare andre ….. Men indre frykt, kan kun løses om man møter det som skaper frykt i seg selv.

Skyld for å være den en er

Ekte skyld oppstår når en har gjort noe galt. Da er dette en sunn følelse, og kan en erkjenne denne, vil den ikke lagres i underbevisstheten. Fake skyld er når en føler skyld uten å ha gjort noen galt. Noen ganger skyldes dette at en er innviklet med skyld i eget familiesystem. Andre ganger opplever mennesker skyld fordi de er den de er. Vansligvis skjer dette om en er annerledes enn foreldre, søsken, venner, skolekamerater, kolleger.

Det som skjer er at en ikke rommes som den en er. Personer som er kjent med seg selv og egne sanne følelser, blir ikke trigget om noen mener noe annet eller lever på en annen måte. Men når en ikke rommer andre skyldes dette vanligvis at det trigger noe i en selv. Overlevedelene vil ha slutt på dette, og ofte kommer et angrep. En angriper en for å få en til å slutte med det som trigger. Den som angripes kan da oppleve seg feil, verdiløs, og en kan oppleve skyld fordi en er seg selv. Dette er et eksmpel på det jeg tidligere skrev som å bli viklet inn i andre sine overlevestrategier.

Det er ikke enkelt å komme ut av en slik situasjon, fordi dersom en gir opp seg selv, vil dette ende med helseplager. Dersom en står i seg selv, og lever den en er, betyr dette ofte at en mister venner og kan bli utestengt fra det gode selskap.

Et av paradoksene er at alle som begynner på en reise med å bli kjent med seg selv, vil erfare at de etter hvert ser verden annerledes enn de som ikke tar denne reisen. Man mister da støtte fra de som var en støtte før. En må da se seg om etter nye venner som kan gi støtte, fordi det er fullt av mennesker der ute som søker sannhet, og kan romme mennesker som de er.

En er bare fanget i håpløshet, så lenge en forsøker å få de gamle (venner, familie) til å forstå at en er den samme, selv om en ser noe annerledes. Dette går ikke, fordi det at en ser noe annerledes trigger noe i den andre. Og dette er det kun den andre som selv kan løse opp i. Kun den som eier følelsene kan løse dem. Kun når en ser hva som skjer, ofte skjult dynamikk, kan en gå ut av denne.

Hva er terapi?

Terapi er hjelp til selvhjelp.
Terapi er å løse opp i den floke som skaper vanskene, slik at kroppen gjenfinner balanse.
Terapeuter fungerer som et speil, de gjør det mulig å se seg selv tydeligere, slik at en selv bedre kan forstå hva som ikke fungerer, hvorfor det er slik, og hva en selv kan gjøre for å redde seg selv.

Trenger du noen å snakke med? På Balanzen har vi drevet med samtaler for å løse opp i det som skaper blokkeringer eller helseplager siden 2009. Velkommen til time.

UNIVERSELL SANNHET:

  1. DET SOM ER SANNHET GÅR IKKE UT PÅ DATO.
  2. DET ER KROPPENS REAKSJONER OG IKKE TANKENE VÅRE, SOM VISER OSS SANNHET
  3. DET VI GIR OPPMERKSOMHET TIL, DET VOKSER.
  4. VI BLIR SYKE NÅR VI TILFØRER KROPPEN TOKSINER.
  5. TILSTANDEN KJÆRLIGHET TRANSFORMERER, HEALER OSS
  6. SANNHET KAN BEKREFTES AV UAVHENGIGE KILDER.
  7. VI SVEKKER OSS SELV NÅR VI LEVER EN LØGN
  8. ALL YTRE ENDRING STARTER NÅR EN ENDRES INNENFRA

KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI.
DEL GJERNE BLOGGEN OM DU LIKER DEN

Ønsker du å bestile time til samtale. Du kan gjøre det online, via sms tlf 45 66 21 18, eller mail: hildur.vea@balan-zen.no

Veavågen den 22. februar 2022. Hildur Vea, PhD
Takk til deg som vippser kr 25 pr blogg, 45 66 21 18

Kilde:
Franz Ruppert, 2018. Hvem er jeg i et traumatisert samfunn. Hvordan styrer offer-overgriper dynamikk livet vårt og hvordan bryte ut av den? Side 92.