Et (utslitt) hjerte av gull

Denne blogg setter fokus på de som har et hjerte av gull, og som ønsker å hjelpe andre, og som etter en tid havner i fellen hvor de er stressa og utslitt uten at de skjønner hva skjedde egentlig.

Behovet for å hjelpe andre er nedfelt i mennesker. Nesten alle, ikke alle, men nesten alle som kommer til samtale har et mønster i sin psyke hvor de setter andre foran seg selv, og først når de kan gjøre andre glade, er de glade selv. Fellen her er at det er ikke alltid mulig å gjøre andre mennesker glade. Noen mennesker er fanget i egen misnøye, og de ser verden som et halvtomt glass (begrensinger), ikke halvfullt (muligheter).

En stereotyp måte å se dette på er at det finnes to typer mennesker som lever ut et dypt behov for å hjelpe andre (arbeid hvor en hjelper mennesker, blir forsterforeldre, blir adoptivforeldre, tar inn flyktninger eller andre personer i krise). Den ene typen (type 1) er de som er styrt av sin underbevissthet, som ønsker å gi til andre noe de aldri fikk selv. Dette er de mennesker som lett havner i utmattelse etter en tid. Den andre typen (type 2) er mennesker som har et avklart forhold til seg selv, og som vet at de har kapasitet til å hjelpe andre, uten at de selv tappes eller mister seg selv av den grunn. Det som skiller disse to typene er at type 2 kan romme egne følelser bedre, og de er mer i stand til å sette grenser. De kan også si fra om noe ikke går, uten at de går i krise av den grunn.

Type 1 mennesker er de som etter en tid ender som stressa, som må kaste inn håndkle, som opplever at de er mer slitne enn de ønsker etc. Det er mange ulike grunner til at dette skjer. Og i denne blogg vil eg kun se på dette ut fra mitt ståsted som psykoterapeut.

Å romme mennesker i krise, uansett årsak til at en har havnet i en slik posisjon, betyr at en kan romme mer følelser, mer energier, enn den en skal hjelpe. Hvis dette ikke er tilfelle, vil den hjelpesøkende trigge hjelperen, og trigga mennesker har lett for både å bli slitne, stressa og miste seg selv.

Trigga mennesker skaper ofte kaos i egne omgivelser. De forstår ofte ikke at problemet er at de selv er trigga. Deres forståelse er ofte en projeksjon, hvor de gjør de som trigger dem ansvarlige for egne følelser. Og det er dette som skaper kaos, fordi det er alltid kun de som eier en følelse som kan løse dem. Og fortelle en trigga person at det er de og ikke den person som trigger dem som er problemet, er ofte nytteløst, da en trigga person mister kontakt med sin fornuft.

Det som trigges er nesten alltid fortrengte følelser. Når uforløste følelser trigges skjer en dobbel følelsesreaksjon. Hvis både hjelperen og den en skal hjelpe trigges av hverandre, har en ofte en situasjon hvor en trenger hjelp for å løse opp. Begge kan da trolig overvelda av følelser, da det er kun følelser som overvelder oss, som fortrenges, og som da senere kan trigges. Når noe gammelt trigges oppleves disse følelsene på ny like sterkt som den gang de ble fortrengt + at en opplever følelser knytte til den situasjon som var triggersituasjonen. Eneste vei ut av dette er å jobbe med seg selv, slik at en løser opp i egne triggere, og dermed kan romme egne følelser. En vet en rommer egne følelser når en ikke lenger trigges.

En annen fallgruve en hjelper kan oppleve er at de forventer takknemlighet, og så får de istedenfor frustrasjon. Den frustrasjon som kommer er ofte knyttet til historien til den en gir sin hjelp til. Det er en grunn (historie) til at personen trengte hjelp, og denne historien dukker frem i bevisstheten (garantert) når den som får hjelp opplever at relasjon til hjelperen er trygg. Fornuften til hjelperen er at nå skal dette gå bra, nå har en en trygg relasjon, og så skjer noe helt annet enn en forventer. En hjelper må derfor være i stand til å romme, det som den en gir sin hjelp til ikke kan romme, om dette skal gå bra. Ellers kan de lett gå hverandre på nervene.

For barn som kommer som adoptivbarn, forsterhjem, og slike ting er det ekstra sårt for barnet om de voksne ikke kan romme dem. Heldigvis er det mye bra veiledning for de som tar på seg slike oppgaver. Men slik veiledning har mest fokus på barnet og barnets behov. Det er ofte lite fokus på den voksnes behov, og hvordan den voksne kan romme seg selv bedre. Barnet kan derfor oppleve seg selv som et problem ingen kan hanskes med. Barn forstår ikke at det kanske er de voksne som trenger like mye hjelp som barnet gjør. Men dette snakker vi ikke om. Hysj.

Å ta imot et nytt familiemedlem, eller en hel familie, vil i starten være som når en er nygift. En får en honeymoon periode, den første tiden. Honeymoon perioden varer så lenge det skjer nye ting, så lenge mange ulike ting må avklares, møter og praktiske ting. Men så setter hverdagen seg, og da kommer reaksjonene, og en kjenner en er sliten. Husk at dette er en normal reaksjon.

Hvis den en har tatt imot kommer fra et annet land kalles dette for migrasjonskrise. Og migrasjonskrise går begge veier. Både de som kommer og de som åpner hjemmet og tar imot andre opplever vanligvis en migrasjonskrise. En migrasjonskrise har som regel de samme fasene som vanlig krise, bare at nå skjer fasene mer langsomt. Mens en vanlig krise kanskje varer 6 – 8 uker, varer kanskje en migrasjonskrise 6 – 12 måneder.

Det hjelper alltid å forstå hva som skjer. Og kroppens reaksjoner viser oss hva sannhet er. Og når en forstår hva ens stress og kroppsreaksjoner viser, vil slike reaksjoner løse seg opp. Alltid.

Den gode nyhet er at det er mulig å lære hvordan en kan hjelpe andre, uten å selv bli verken sliten eller trigges, for de som er villige til å møte det som trigger dem og gjør dem slitne. Så enkelt og likevel ganske utfordrende.

Hva er terapi?

Terapi er hjelp til selvhjelp.
Terapi er å løse opp i den floke som skaper vanskene, slik at kroppen gjenfinner balanse.
Terapeuter fungerer som et speil, de gjør det mulig å se seg selv tydeligere, slik at en selv bedre kan forstå hva som ikke fungerer, hvorfor det er slik, og hva en selv kan gjøre for å finne frem til balanse i seg selv.

Trenger du noen å snakke med? På Balanzen har vi drevet med samtaler for å løse opp i det som skaper blokkeringer eller helseplager siden 2009. Velkommen til time.

UNIVERSELL SANNHET:

  1. DET SOM ER SANNHET GÅR IKKE UT PÅ DATO.
  2. DET ER KROPPENS REAKSJONER OG IKKE TANKENE VÅRE, SOM VISER OSS SANNHET
  3. DET VI GIR OPPMERKSOMHET TIL, DET VOKSER.
  4. VI BLIR SYKE NÅR VI TILFØRER KROPPEN TOKSINER.
  5. TILSTANDEN KJÆRLIGHET TRANSFORMERER, HEALER OSS
  6. SANNHET KAN BEKREFTES AV UAVHENGIGE KILDER.
  7. VI SVEKKER OSS SELV NÅR VI LEVER EN LØGN
  8. ALL YTRE ENDRING STARTER NÅR EN ENDRES INNENFRA
  9. INGEN KAN LÆRE GRESK FRA EN LÆRER SOM KUN KAN ITALIENSK

KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI.
DEL GJERNE BLOGGEN OM DU LIKER DEN

Ønsker du å bestile time til samtale. Du kan gjøre det online, via sms tlf 45 66 21 18, eller mail: hildur.vea@balan-zen.no
Les om vår utdanning i systemisk samtale og BalanZe metoden på Puust.no eller på vår booking side. Ta et aktivt valg i forhold til hvordan du bruker tiden din, slik at den ikke blir spist opp av det som i den store sammenhengen er distrastraksjoner.

Veavågen den 20. Mars 2022. Hildur Vea, PhD
Takk til deg som vippser kr 25 pr blogg, 45 66 21 18