Et uutholdelig liv

Mange flere enn vi tror har et liv som de egentlig opplever uutholdelig. Det er ulike grunner til at denne situasjonen har oppstått. Den vanligste grunn er at det ikke er plass for den person en er i relasjoner som er viktige eller nære. Eller at en ikke får brukt seg selv på jobben, en blir behandlet som en rolle. Å leve en rolle skaper mistrivsel, og tapper en for energi (mye mer enn de fleste tror).

Noen av oss har vokst opp i en tid da barnets behov ble lite vektlagt. Barn skulle oppdras til å bli lydige mot foreldre. Du skal ære din far og din mor, et bud fra Bibelen som ble innprentet, men det var ofte ikke så nøye hvorvidt foreldre behandlet sine barn med respekt eller ikke. Denne motsetning var det få som forstod: at barn som ikke behandles med respekt ikke utvikler evnen til å ære foreldre. Sinne og hat kan stenge for en sunn og ærlig kontakt. Dette er følelser som må forløses av barnet, for at sunn kontakt mellom barn og foreldre kan oppstå. Så selv om barnet opplevde urett, og er offer, så må barnet som voksen gå ut av offerrollen, og forløse egne følelser. Ellers kan disse stenge for kontakt med foreldre et helt liv.

Vi mister oss selv når det ikke er rom for at vi kan være den vi er. Når andre trigges av våre meninger eller at andre nekter å annerkjenne våre behov. Når vi må legge bånd på oss, ellers vil andre trigges. På en usynlig måte lærer en å ta mer hensyn til andres følelser enn egne. Og det er ikke noe ønske at en aldri skal ta hensyn til andre. Men når hensyn til andre gjør at en nuller ut seg selv, så er dette skadelig for begge parter i relasjonen. Det skader den som nuller ut seg selv, og som mister seg selv, og får problemer med selvfølelse, mot, det å ta sin plass i de situasjoner de er en del av. Det skader også den som trigges, fordi de får ikke hjelp til å oppdage det problem de har (slik at de kan ta ansvar for å løse opp i dette). Husk den som trigges er den som eier de følelser som må forløses for at situasjonen kan løses. Dette er ikke triggeren sitt ansvar.

Akkurat på dette punkt er det mye forvirring i samfunnet. Og det er mange mennesker der ute som skaper vansker for andre fordi de ikke makter å romme egne følelser. De løser dette ved å manipulere andre, og ved å lage situasjoner og regler slik at de skal unngå å bli trigget. En stygg form for manipulasjon er å skape dårlig samvittighet hos andre. Den (ubevisste) mekanismen som brukes er det som kalles offer-overgriper dynamikk. Denne starter med at en person går inn i offerrollen og klandrer andre for egne følelser, og på dem måten gjør de andre til en overgriper. Det er nesten ingenting som er mer uutholdelig enn å bli trukket inn i andre sine offer-overgriper dynamikker. En føler seg ofte fanget i et nett en ikke kommer ut av. Veien ut er å se hva som skjer, og slutte å la seg bli manipulert (også om dette vekker tårer eller sinne eller avvisning). Husk jo mer autentisk en selv er, jo lettere er det for andre å også være seg selv. De som rommer seg selv, rommer også andre.

Behovet for å høre til (tilknytning), gjør at mange går inn i relasjoner som på sikt er skadelige for dem. Som barn skal foreldre ivareta ens behov. Men som voksen har en ansvar for å ivareta seg selv. Det som skjer psykologisk hos noen, er at hvis en ikke fikk dekket egne behov som barn fra mor og/eller far, så søker en som voksen en ny mor eller en ny far i en partner relasjon. Slike relasjoner er dømt til å mislykkes. Fordi ingen partnere tåler verken å bli behandlet som et barn (bli bestemt over), eller å bli behandlet som en foreldre (partneren tar ikke ansvar). Slike relasjoner dreper sann kjærlighet. Veier ut av dette er å romme egne følelser, og slutte å spille roller.

En annen grunn som kan komme inn og gjøre livet uutholdelig for mange personer, er alle former for styr og uenigheter som oppstår etter samlivsbrudd. Ekstra ille er dette i situasjoner hvor en x eller stebarn styrer ens eget liv. Og selv om en ønsker å være hjelpsom og hyggelig, blir en sliten og stressa når en mister kontroll over egen tid. Når eneste sted en kan slappe av hjemme er ved å trekke seg vekk fra de andre, er det en alarmklokke som ringer, og en må ta grep for å endre situasjonen om en ikke skal kollapse energimessig.

Når voksne relasjoner ikke fungerer, har ofte en uløst vanskelig situasjon fra barndommen noe med dette å gjøre. Vi tiltrekker oss situasjoner som gir oss de følelser vi trenger å forløse. Og dersom det å fokusere på det vi tror er problemet, ikke fører til at følelsene slipper taket, er den vanligste forklaring at det trolig er noe annet som er kjerneproblemet som en trenger å forløse. Dette er grunnen til at en i psykoterapi ofte går tilbake til første gang en situasjon skjedde som gav den uutholdelige følelsen.

Mange har motstand mot å snakke om sin barndom. De sier de er ferdig med denne, eller at de vil ikke snakke stygt om foreldre, eller at det var som det var. Problemet med en slik holdning er at den ikke samsvarer med hvordan vi som mennesker fungerer. Som mennesker vil det som er uløst i oss, fungere som en magnet. Det gjør at vi ttiltrekker oss situasjoner som vekker de samme følelser. Og dette vedvarer helt til vi forløser de fortrengte følelser. Dette betyr ikke at alle har noe i barndommen de må forløse. Men det betyr at dersom det er her hunden ligger begravet, så er det kun her en kan finne den forløsning løser opp den vanskelige følelser og gir den frihet en søker.

Å bli voksen betyr å ta ansvar for seg selv, ansvar for egne følelser. Og alle følelser en har, som skaper trøbbel i ens liv, eies av den som opplever følelsene. Det er ikke den som trigger ens følelser som har ansvar og skyld for en føler som en gjør. Når det er sagt er det normalt at en rekke situasjoner smerter som å oppleve urett og krenkelse, utroskap, skillsmisse, dødsfall, avvisning, få en alvorlig sykdom. Det er i slike situasjoner normalt å kjenne smerte, og ha en følelse av at livet er uutholdelig. Poenget er at når vi kan romme egne følelser, også stormfølelsene, så roer disse seg. Følelsene er der for å fortelle oss noe, og når vi tar poenget, så slipper de taket i oss. Vi kan derfor oppleve kriser, hvor vi gjennomlever følelsesbølger, og så roer følelsene seg, selv om ingenting annet i krisen er endret. Følelser forteller oss hvordan vi opplever noe. Og når vi klarer å erkjenne dette, ja slik er det for meg, da slipper følelsene taket. Den kroppslige sannhet visker hver gang.

Noen opplever livet uutholdelig fordi hverdagen består av uutholdelige følelser. Selv om en har gode dager innimellom glemmes disse fort, fordi hver gang de uutholdelige følelsene kommer, føles det som at slik er det 24/7. Tips: noter ned en stemningsdagbok, de fleste som gjør dette blir overrasket fordi de finner ut at noe ikke var som de trodde. Det å få med seg nyansene, gir innsikt som kan gi den endring en søker.

Det vanskelige for mange er å komme seg ut av en hverdag styrt av uutholdelige følelser. Noen ganger betyr det at en må handle, sette grenser, si nei, ikke gjøre noe for andre lenger, fordi dette krasjer i en selv. Grensesetting er veldig viktig. Husk, det er personen selv som har ansvar for egne behov, og da er det lov å sette grenser, selv om andre blir skuffet. Mange som overyter trenger egentlig å jobbe med tema ansvar og samvittighet.

Noen mangler en trygg kjerne i seg selv. I slike situasjoner søker de fleste trygghet utenfor seg selv, som trygghet i andre relasjoner. Eg klarer meg ikke alene, eg trenger deg, eg MÅ. Alle eg MÅ relasjoner er skadelig på sikt, for begge parter. Sunne relasjoner kan kun holde seg levende når folk tar sitt ansvar. Mangler en en trygg kjerne fra barndommen, er det ens voksne ansvar å bygge denne. Dette er da en del av den læring en skule ha i dette livet.

Andre har det vanskelig fordi en vanskelig hverdag er en form for trygghet. Det å ikke ha problemer, det å være fri for angst eller uutholdelige følelser, er mer truende enn å ha det vanskelig. Dette skjer fordi det er uvant, og det ukjente er ofte mer utrygt enn det kjente. Det kan vekke frykt å kjenne på gode følelser. Og alt som vekker frykt unngår vi ubevisst. På denne måten vil det forsvar som skal beskytte oss, også samtidig hindre oss i å komme ut av en uutholdelig hverdag. Det er i slike situasjoner nesten umulig å forstå at det er vi selv som må ta oss ut av det uutholdelige. Slike tanker vekker ofte håpløshet og hjelpeløshet, en forstår rett og slett ikke hvordan en gjør dette.

En måte å se på det på, er at dette er en del av livet læring, en del av det en valgte å lære i dette livet. Når en kan akseptere at det er noe en skal lære, kan en faktisk romme det litt, fordi da er det ok å ikke kunne det, en skal faktisk lære det. Og de oppgaver vi har valgt å lære i dette livet, har alle det kjennetegn at de er nokså vanskelige, og ofte gir de oss uutholdelige følelser, fordi slike følelser tvinger oss til å tenke nye tanker og å teste ut nye handlinger. Det skjer ingen endring i livet før en selv skaper denne endring.

En viktig læring i våre liv er å gi slipp på alt som ikke er vårt ansvar. De som ikke fikk dekket egne behov som barn, blir ofte pleasere som voksne, eller de spiller roller og skjuler hva de egentlig føler bak en maske, fasade. Dette som kalles falskt selv. Å leve med falskt selv er uutholdelig, fordi en finner seg aldri tilrette så lenge en ikke har funnet seg selv (= rommer seg selv).

Mitt beste tips for de som opplever hverdagen uutholdelig vanskelig er å lære om konstellasjoner.
22. april 2022 starter vi opp kurs i traumer som går over 2 helger hvor vi også lærer denne metoden. Konstellasjoner er mer nyttige enn samtaler i mange situasjoner, fordi de viser oss skjulte dynamikker. Og det er først når vi ser hva som skjer, at vi kan endre det som ikke fungerer for oss.

Gjennom øvelser og personlige arbeider får en delta som representant for andre. Dette er en veldig trygg og god måte å bli kjent med egne følelser på. Fordi når en skal hente frem følelser i seg selv, må en også kjempe med både egen forsvar og egen fortrenging.

Når en har blitt kjent med følelser (kroppsreaksjoner) gjennom øvelser/ andres arbeider, så gjør dette at en rommer disse følelsene. Og når en selv møter på samme følelser i eget liv, så kan en romme disse, en trenger verken bli trigget eller ha behov for å fortrenge dem.

Eg har drevet med konstellasjoner siden 2011. Eg har sett store viktige floker bli løst med denne metoden av typen sykdom som har forsvunnet, avhengighet som har sluppet taket, uutholdelige følelser som har blitt forløst (fobier, tvangstanker).

Velkommen til kurs. Les mer om systemisk samtale (konstellasjoner) og BalanZe metoden på www.puust.no.

Hva er terapi?

Terapi er hjelp til selvhjelp.
Terapi er å løse opp i den floke som skaper vanskene, slik at kroppen gjenfinner balanse.
Terapeuter fungerer som et speil, de gjør det mulig å se seg selv tydeligere, slik at en selv bedre kan forstå hva som ikke fungerer, hvorfor det er slik, og hva en selv kan gjøre for å finne frem til balanse i seg selv.

Trenger du noen å snakke med? På Balanzen har vi drevet med samtaler for å løse opp i det som skaper blokkeringer eller helseplager siden 2009. Velkommen til time.

UNIVERSELL SANNHET:

  1. DET SOM ER SANNHET GÅR IKKE UT PÅ DATO.
  2. DET ER KROPPENS REAKSJONER OG IKKE TANKENE VÅRE, SOM VISER OSS SANNHET
  3. DET VI GIR OPPMERKSOMHET TIL, DET VOKSER.
  4. VI BLIR SYKE NÅR VI TILFØRER KROPPEN TOKSINER.
  5. TILSTANDEN KJÆRLIGHET TRANSFORMERER, HEALER OSS
  6. SANNHET KAN BEKREFTES AV UAVHENGIGE KILDER.
  7. VI SVEKKER OSS SELV NÅR VI LEVER EN LØGN
  8. ALL YTRE ENDRING STARTER NÅR EN ENDRES INNENFRA
  9. INGEN KAN LÆRE GRESK FRA EN LÆRER SOM KUN KAN ITALIENSK

KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI.
DEL GJERNE BLOGGEN OM DU LIKER DEN

Ønsker du å bestile time til samtale. Du kan gjøre det online, via sms tlf 45 66 21 18, eller mail: hildur.vea@balan-zen.no
Les om vår utdanning i systemisk samtale og BalanZe metoden på Puust.no eller på vår booking side. Ta et aktivt valg i forhold til hvordan du bruker tiden din, slik at den ikke blir spist opp av det som i den store sammenhengen er distrastraksjoner.

Veavågen den 9. April 2022. Hildur Vea, PhD
Takk til deg som vippser kr 25 pr blogg, 45 66 21 18