Hvem er jeg, egentlig?

Denne blogg tar opp psyke og identitet. Vi skal se på hvem vi er, og hvordan vi forvirres og forvirrer oss selv til å tro at vi er en tilskrivelse (beskrivelse fått fra andre) eller en identifikasjon (vi søker tilhørighet med en gruppe utenfor oss selv). Siden både tilskrivelser og identifikasjon kommer utenfra, og ikke innenfra, er dette ikke det samme som sann identitet.

Frans Ruppert definerer identitet som alle våre livserfaringer, særlig erfaringer fra barndommen. Vår livshistorie er kjernen i vår identitet. Da skapes formelen Jeg = jeg.

IDENTITET
jeg = jeg (min livshistorie)

IDENTIFIKASJON:
jeg = du, jeg = vi, jeg = en sak ( person eller gruppe man søker tilhørighet hos, fotballlag, religion)

TILSKRIVELSER
du = jeg, vi = jeg, en sak = jeg (en vurdering, en diagnose, stigmatisering)

Så langt er det ingen vansker. Vanskene i forhold til vår identitet oppstår når vi opplever traumer. Traumer er hendelser som overvelder vårt nervesystem. Det blir for mye for oss, og dette gjør at vi ikke klarer å håndtere den emosjonelle opplevelsen. Vi må derfor spalte denne inn i deler, slik at vi kan makte å leve videre. Denne spaltingen skjer automatisk (heldigvis). Vi trenger ikke tenke på hvordan vi gjør det, kroppen fikser dette av seg selv. Men vår rolle, er at vi selv må sette sammen den opplevelsen som ble splittet. Dette skjer ikke automatisk. Her er Franz Ruppert sin modell over en splittet psyke:

Franz Ruppert, 2021, Jeg vil leve, elske og bli elsket, side19.

De traumatiserte delene inneholder de følelser og kroppslige reaksjoner som overveldet oss. Disse er vanligvis mer eller m indre fortrengt. De kan være fortrengt slik at vi ikke forstår hva de handler om, men samtidig ikke fortrengt ved at de plager oss i hverdagen (det vi kaller symptomer, problemer).

Overlevedelene er det vi gjør i hverdagen for å ikke forholde oss til traumedelene, det som er fortrengt og ubehagelig. Vi har 100 000 overlevestrategier. Og vi er mestre på å utvikle nye. Klassiske er å travle oss, spise mat, snop, rusmidler, medisiner, trene, bruke tid på data/serier, sport, med mere). Utfordringen er at ingen overlevestrategier kan løse opp det ubehag som skaper behovet for disse overlevedelene. Det er kun en vei å komme frem til indre ro, til en sunn psyke, og det er gjennom å møte det som en gang overveldet oss. Når vi møter dette på ny, med støtte (god terapeut), så kan vi romme disse følelsene. Vi får da en sterkere psyke, fordi vi vil da romme disse følelsene også om vi skulle møte på dem knyttet til andre situasjoner. Vi har med andre ord fått et større toleransevindu.

Uansett hva vi opplever, så har vår psyke sunne deler. Og det er disse delene som vokser når vi bearbeider hendelser. Når noe er ferdig bearbeidet kan vi tenke på dette uten at kroppens automatiske reaksjoner skrur seg på. Vi kan møte situasjoner uten at vi blir trigget av de følelser som alltid vil trigges når noe er uløst i oss selv. Med andre ord: er du en person som er stressa, trigges av personer/situasjoner, eller opplever symptomer/reaksjoner som du ikke kan skru av (ex. sliten uro, anspent, smerter), eller kan ikke slappe av når du ønsker det, da er det mest sannsynlig at du bærer på noe som ikke er ferdig bearbeidet.

Vi kan ikke spørre vår bevissthet om vi har traumer eller ikke, fordi den delen vi da møter på er portvokteren (forsvaret vårt), og det vi nesten garantert fortelle oss, at traumer er noe som angår andre, ikke oss. Vi må derfor se på reaksjonene våre. Og dersom vi har reaksjoner som plager oss, som skaper mer stress i livet enn vi ønsker, eller vi forstår ikke hvorfor vi mangler mot, holder oss tilbake etc, så er dette faktisk noe en kan løse opp i seg selv. Dilemma er at ingen andre kan gjøre det. Vi må gjøre det selv. Og vi må ha hjelp fra noen kan det, om vi skal lykkes.

Handlinger som trene, drikke vin, spise god mat, med mere kan være både en overlevestrategi og en sunn handling. Det er kun vi selv som vet om en handling er en overlevestrategi eller en sunn handling. Vi kan skille mellom disse to delene i oss selv ved at overlevedeler er handlinger som vi bare MÅ gjøre. Mens de sunne delene har VALG. Vi kan gjøre og vi kan velge og ikke gjøre.

Det samme dilemme gjelder for traumedeler og de sunne deler. Det er normalt å kjenne på vanskelige følelser i situasjoner som er vanskelige. Dette er en normal reaksjon, det er slik det skal være. Det unormale er når vi kjenner på disse vanskelige følelsene og de ikke er satt i en kontekst. Når vi tenker tanker om urett og smerten velter i oss, igjen og igjen. Når uretten skjer, skal vi kjenne på smerten. Og om vi rommer denne smerten da, vil følelsen roe seg. Det kan skje innen minutter, men noen ganger varer det litt lenger. Jo mer følelser en rommer i seg selv, jo raskere vil alle følelsesbølger legge seg. Dette kan en også bruke som barometer på seg selv. Er en stuck i en eller flere vanskelige tilstander, er det mer å forløse, uansett hva tankene dine prøver å fortelle deg. Kropens reaksjoner viser sannhet, når følelser er forløst er den kroppslige reaksjonen varme og dyp ro.

Mange opplever at de vokser opp og er usikre på hvem de egentlig er. De mangler kontakt med en kjerne i seg selv, de mangler kontakt med eget jeg, den delen som har de sunne delene, den delen som har egen vilje. Hvis ens foreldre også mangler kontakt med eget jeg, er det vanlig at en vokser opp med tilskrivelser og identifikasjoner, istedenfor at en får hjelp til å bli kjent med den en egentlig er.

Det er unger som trigger egne foreldre, fordi foreldre ikke kan romme egne følelser. I slike situasjoner er det vanskelig for barnet å finne frem til hvem de er, da den de er kan bli avvist, kjeftet på, neglisjert, ignorert. Når barnet stemme ikke blir hørt, vil barnet vanligvis holde seg selv tilbake. Dette kan bli en mal på relasjoner som en tar med seg inn i voksen livet. Dette skjer fordi det ble en overlevestrategi i barndommen, å ikke si noe, ikke være til bry. Og denne overlevestrategien vil da fortsette å virke i oss, helt til vi løser den opp (erkjenner smerten som skapte overlevestrategien). Vi bruker slike overlevestrategier også om vi egentlig vet at vi er i situasjoner der det er trygt å si vår mening. Overlevestrategier slipper ikke taket, før vi har løst opp i årsaken til at de oppstod.

Å sette ord på følelser, og løse opp i traumer, er ofte ikke så vanskelig, dersom den som søker hjelp har utviklet et jeg. Det er mye vanskeligere for de som ikke har funnet frem til den sunne kjernen i seg selv. Erfaringer som terapeut siden 2009 har vist meg at de som vil, får det til. Alle som vil kan utvikle det sunne jeg i seg selv. Men veien er ulik for ulike mennesker. Det er som å lete etter en brikke på et puslespill, og plutselig finner en den brikken som gjør at det meste faller på plass.

For at jeg delen skal komme på plass, må en først bli kjent med egne følelser i kroppen. En må først lære alfabetet, før en kan lære å lese og skrive. Slik er det med psyken også. Min erfaring er at metoder som har fokus inn i kroppen er helt avgjørende for de som vil hjelpe seg selv til et bedre liv (ex yoga, qigong, meditasjon, gå rolig alene i naturen uten musikk/lydbok. Skal en bli kjent med seg selv, må en bli kjent med egne kroppsreaksjoner, ellers kan en ikke tolke seg selv når kroppen gir en beskjed om noe. En blir da et skip uten styring på havet. Og det er kun flaks som gjør at en ikke støter på noe.

Den andre måten å lære dette nye språket på, som gir oss forståelse av oss selv, er metoden konstellasjoner. Konstellasjoner i gruppe er ekstra verdifullt, fordi mange har en psyke som er redd for å åpne opp. Og når en i en gruppe kan åpne opp for følelser gjennom å være representant for andre, så har det vist seg at dette er en snarvei for å åpne opp for seg selv. Metaforisk kan en si det er som å ta fly istedenfor å kjøre bil. Med andre ord, ulike metoder fører deg til målet, men noen metoder fører deg raskere til målet.

Fredag 22. april kl 1700, 2022 starter vi på Balanzen opp med kurs i traumer basert på metoden konstellasjoner. Vi kaller vår metode for systemisk samtale. Du vil også lære om nervesystemets rekasjoner på traumer, og hvordan vi kan hjelpe både oss selv og andre tilbake i balanse med BalanZe metoden. Kurset går over 2 helger. Andre helgen er 20 – 22 mai. Husk at det å finne tilbake til seg selv er noe de fleste bruker år på, ikke uker. Les mer om systemisk samtale og BalanZe metoden på www.puust.no. Utdanning i systemisk samtale går over 6 helger, de andre kursene er systemisk samtale og tidlige trumer.

I denne utdanning blir du mest kjent med deg selv. Mennesker som ikke forstår seg selv, kan heller ikke forstå andre. Derfor er dette en utdanning som passer godt for de som har valgt et yrke hvor jobber med mennesker, på alle nivåer (fra hjelpeyrke, lærer, leder). Det sier seg litt selv, at en person som ikke kjenner egne sunne deler, men som lever ut egne identifikasjoner og egne tilskrivelser, egentlig ikke har peiling hvordan de kan bygge en sunn psyke i andre. Som leder klarer en ikke å identifisere hva som skjer dersom ubalanser i egen psyke forstyrrer den klare tenkningen. De som skal lede eller hjelpe andre, trenger å se klarere enn de en skal hjelpe, om en skal lykkes. Det man ikke kan se i seg selv, kan man heller ikke se hos andre. Noen søker denne utdanning fordi de forstår at når de hjelper seg selv, hjelper de også egne barn (og barnebarn). En stopper prosessen med at uforløste traumereaksjoner går i arv (= epigenetikk).

Hva er terapi?

Terapi er hjelp til selvhjelp.
Terapi er å løse opp i den floke som skaper vanskene, slik at kroppen gjenfinner balanse.
Terapeuter fungerer som et speil, de gjør det mulig å se seg selv tydeligere, slik at en selv bedre kan forstå hva som ikke fungerer, hvorfor det er slik, og hva en selv kan gjøre for å finne frem til balanse i seg selv.

Trenger du noen å snakke med? På Balanzen har vi drevet med samtaler for å løse opp i det som skaper blokkeringer eller helseplager siden 2009. Velkommen til time.

UNIVERSELL SANNHET:

  1. DET SOM ER SANNHET GÅR IKKE UT PÅ DATO.
  2. DET ER KROPPENS REAKSJONER OG IKKE TANKENE VÅRE, SOM VISER OSS SANNHET
  3. DET VI GIR OPPMERKSOMHET TIL, DET VOKSER.
  4. VI BLIR SYKE NÅR VI TILFØRER KROPPEN TOKSINER.
  5. TILSTANDEN KJÆRLIGHET TRANSFORMERER, HEALER OSS
  6. SANNHET KAN BEKREFTES AV UAVHENGIGE KILDER.
  7. VI SVEKKER OSS SELV NÅR VI LEVER EN LØGN
  8. ALL YTRE ENDRING STARTER NÅR EN ENDRES INNENFRA
  9. INGEN KAN LÆRE GRESK FRA EN LÆRER SOM KUN KAN ITALIENSK

KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI.
DEL GJERNE BLOGGEN OM DU LIKER DEN

Ønsker du å bestile time til samtale. Du kan gjøre det online, via sms tlf 45 66 21 18, eller mail: hildur.vea@balan-zen.no
Les om vår utdanning i systemisk samtale og BalanZe metoden på Puust.no eller på vår booking side. Ta et aktivt valg i forhold til hvordan du bruker tiden din, slik at den ikke blir spist opp av det som i den store sammenhengen er distrastraksjoner.

Veavågen den 11. April 2022. Hildur Vea, PhD
Takk til deg som vippser kr 25 pr blogg, 45 66 21 18