Dette er en blogg om traumer. Vi kaller det for traumer når vi erfarer hendelser hvor vår reaksjon på det som skjedde ikke går over av seg selv, men blir værende i kroppen. Traume reaksjonene er derfor både emosjonell og fysisk.
Traumer oppstår når vi overveldes emosjonelt. Som mennesker har vi ulik kapasitet til å møte slike følelsesflommer. De som har integrert egne følelser, klarer som regel å kjapt både identifisere og integrere nye overveldende hendelser. Dermed blir ikke hendelsen et traume. Reaksjoinen erstattes med dyp indre ro.
Her kan du teste deg selv, når du kan tenke på en hendelse, og snakke om den uten at det oppstår selvutløste reaksjoner i kroppen, er hendelsen ferdig bearbeidet. De som har fortrengt alle følelser, kan også oppleve dette. Men forskjellen er at de som har fortrengt følelser vil trigges av andre, de som har integrert hendelsene trigges ikke. Da det alltid er fortrengt materiale som trigger oss.
De som kun i liten grad har integrert egne følelser, har ikke utviklet kapasiteten til å fordøye følelsesflommen. De har derfor kun mulighet til å fortrenge og benekte følelsene egne reaksjoner. Dette er helt nødvendig når flommen kommer. Men på sikt vil lagring av uforløste følelser i kroppen gjøre oss syke eller stressa.
Å ha god helse handler med andre ord om å forløse følelser. Man forløser følelser kroppslig. De må uttrykkes. En må både forstå hva reaksjionen handler om, og en må være villig til å kjenne på den smerte eller det ubehag en den gang følte, da slipper energien i følelsen taket. Og spenningen løser seg opp. De følelser som skal uttrykkes er den sanne reaksjon på det som har skjedd. De følelser vi selv skaper med tankene våre, som kan være like smertefulle, løser som regel ikke opp i noe som helst. Å forstå forskjellen på primær og sekundær følelser er helt avgjørende for både de som hjelper andre med å forløse følelser, og for de som selv vil gi slipp på gammel bagasje.
Min erfaring er at traumer har fire ulike former, som hver skaper ulike mønstre i kroppen:
1. “vanlige traumer”, er hendelser som vi utsettes for. De er ofte relasjonelle. Vi blir såret, skuffet, krenket, mister noe som er kjært for oss, osv. Slike hendelser har som regel en klart hendelse, og kan derfor fortelles som en historie. De har en begynnelse, og en slutt. Når reaksjonen fra slike hendelser styrer ens liv lenge etterpå, kalles det for en traumereaksjon. Ofte vil slike reaksjoner handler om noe som trigger oss, noe vi unngår, nos som skaper spenning eller smerter eller uro i oss, eller som gjør oss helt utmatta.
2. Utviklingstraumer oppstår når barns behov ikke blir møtt i barndommen. Barn trenger å bli sett og akseptert som de de er. De trenger omsorg, forståelse, føle at de er elska, at de betyr noe, at de har verdi. Barn trenger mye mer enn mat, klær, leker og det å bli kjørt på en aktivitet.
Når et barns behov ikke blir møtt i barndommen, forsvinner ikke dette udekka behovet. Man kan ubevisst fortsatt søke å få dette dekket, ofte blir det da rettet mot partner eller egne barn. Det er mange som har opplevd at partneren ser på dem mer som foreldre eller et barn enn en likeverdig partner. Det er også mange barn som opplever at rollene snus på hodet, at de fungerer som foreldre for sine foreldre (intim samtalepartner, den som tar ansvar, den som forsøker gjøre foreldre gla, etc).
De vanlige reaksjonene på denne form for traumer kalles oppgitthetsdepresjon, og har følgende kjenetegn: morderisk raseri, suicidal depresjon, trist, ensom, panikk, hjelpeløs, håpløshet, skyld og skam. Noen ahr et symptom, mange har alle. Slike symptomer forsvinner ikke selv om tiden går, men de forsvinner når de integreres. Har en så langt ikke integrert barndomssmerten, trenger en hjelp.
3. “Skrekk traumer”, er en form for utviklingtraumer. Dette handler om å vokse opp i en atmosfære som er utrygg. Som å leve en spenninsgfilm, man er ikke aktør men statiist. Vanligvis skyldes dette at foreldre er stessa, og tåler lite, og at de har et annet fokus enn barnet. Foreldre kan krangle, det kan være rusmisbruk eller psykiske problemer, det kan være hva som helst som skaper en spent stemning og hvor barnet blir gående alene uten at noen ser hvordan det har det.
Det er vanskelig for barnet å forstå at det opplever traumer fordi ikke noe av det som skjer er direkte rettet mot det. Barnet kan være vitne til skrekkhendelser, men det selv er ikke involvert i det som skjer. Det typiske med denne form for traumer er at en ikke får følelser og frykt, de kroppslige reaksjonene mangler. Reaksjonen sitter mer i tankene i form av tankespinn, og det stress som dette medfører. En mangler her en historie å fortelle. Traumet er det som ikke skjedde, man fikk ikke vokse opp i en trygg atmosfære hvor en ble ivaretatt og fikk den støtte en trengte.
Ofte er det slik at gammel spenning slipper taket når vi forstår hva den handler om, men hos de fleste mennesker er det en blanding av ulike traumeformer som trenger å forløses. Derfor trenger de fleste hjelp. Se på slik hjelpe som at en også trenger hjjelp når en skal lære å svømme, en trenger noen trygge rundt seg, slik at en er sikker på at en ikke drukner.
4. Systemiske traumer er når en blir bærende på en følelse eller et problem, eller en uløst oppgave som egentlig tilhører noen andre. Dilemma med slike situasjoner er at ingen kan løse opp i det de selv ikke eier. Man kan derfor ikke tenke at eg er sterk nok, eg skal ta denne byrden for deg. Slike tanker vil svekke en selv, samt hindre den som eier følelsen eller problemet eller oppgaven i å få denne løst. Konstellasjoner er en fin metode for å avdekke slike skjulte dynamikker, samt å løse dem opp.
De færreste av oss klarer å løse oss fra traumereaksjoner alene. Det er litt som å lære å svømme, veldig vanskelig før du har lært dette, og ganske enkelt når en har knekket koden og fått litt erfaring.
Tegnet på at du kan forløse følelser er at dette skjer, når spenningen er der klarer en selv å forstå hva som skjer, forløse dette og kjenne på ro og latter i etterkant. Forskning viser det tar 90 sek å forløse en følelse. Eg har selv erfart dette i meg selv og hos andre noen ganger, men vanligvis tar det litt lengre tid.
Vi kan alle løse opp traumer, men vi må gjøre det selv. Denne jobben kan ikke overlates til andre. Vi må overvinne både vårt kroppslige forsvar – muskelspenninger, og vårt psykiske forsvar – fornektelse, når vi skal ha suksess med å de ulike former for traumer. Vi må være villige til å hente frem de minner som traumet vårt stammer fra. Når dette har skjedd er det vanligvis ikke nødvendig å dele detaljer fra det som skjedde, det er kun for at den som eier traumet og vil forløse disse følelsene skal knytte sammen traumerekasjonen med hendelsen traumet oppstod i, når denne koblingen er gjort, kan traumereaksjonen forløses.
Vi kan kun forløse traumer om vi føler oss trygge i situasjonen. Jo tryggere vi er, jo mindre forvar er aktivert ubevisst. Og motsatt, jo mer skeptiske og utrygge vi er, jo sterkere bremse har vi inni oss mot at vi skal klare å forløse de følelser som skaper trøbbel i våre liv.
De som har en ekstra utfordring når de skal forløse traumer, er de som lever bak et fake selv. Dette er mennesker som skjuler seg bak masker og fasader, da de har overlevdeler som er veldig gode til å fortrenge de sanne og sunne delene i en selv. En fortrenger disse delene fordi de inneholde smerte og ydmykelse. Det er kun når vi møter smerten som skaper våre problemer, at vi kan løse dem opp.
Ingentinger umulig for de som vil ut av det stressa og smertefulle livet som traumereaksjoner skaper for oss.
LYST Å LÆRE MER?
Vi tilbyr samtaler, BalanZe metoden (regulere nervesystemet), QHHT (kvante healing hypnose teknikk) og kurser. Sjekk ut vår booking side. Her kan du også bestille time for samtale eller BalanZe metoden.
En stor takk til alle som vippser kr 25 pr blogg. Tlf 45 66 21 18.
Veavågen den 17 februar 2023.
Hildur Vea, PhD
hildur.vea@balan-zen.no
Bestille time online