Interessant

Jeg var fikk nylig lov å delta på konstellasjoner hvor tema var jeg og Kovid. Vi satte opp fire konstellasjoner med samme tema.

Det som konstellasjonene viste samlet var at Kovid mistet sin kraft når:
# personer stod i sin sannhet
# i møte med sannhet
# i møte med kjærlighet
# i møte med glede.

Så fyll dagen med noe som gjør deg glad, lev slik at du elsker det du gjør, og skjul ikke din sannhet, men stå i den. Finn på noe kjekt hver dag.

KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI.
DEL GJERNE BLOGGEN OM DU LIKER DEN.

Veavågen den 9. sept 2021.
Hildur Vea, PhD.
tlf 45 66 21 18, mail: hildur.vea@balan-zen.no

«Du må gjør det alene, men du kan ikke gjør det alene»

Denne blogg tar opp det å være overveldet av følelser. Dette er et fenomen som rammer langt flere enn de som er empater og høysensitive. Det rammer egentlig alle som verken kan romme seg selv eller andre fullt ut.

Tenk etter: hvor mange sosiale settinger deltar du i, hvor du kan være deg selv fullt ut. Hvor mange relasjoner har du hvor du ikke trenger å spille rolle, bære maske, ha på fasade, eller ta passe på hva du sier og mener for å ta hensyn til andres følelser? For de fleste er det egentlig ganske få personer de kjenner som er i stand til å romme dem som de er. Mange klarer å telle dette antallet på en hånd. De andre, som ikke klarer å romme verken seg selv eller andre, er trolig overveldet av følelser.

Hva skjer når vi er overveldet av følelser?

Når vi er overveldet av følelser aktiveres en automatisk beskyttelse. Vi kaller dette for forsvarmekanismer, eller dissosiasjon, eller overlevestrategier. Vi kan også forklare overveldelse av følelse som en FFF reaksjon. FFF står for fight, flighte eller freeze reaksjon. Når vi opplever noe som er litt mye for oss, enten det skjer i handling eller mentalt, så aktiveres en fight eller flight reaksjon. Denne gjør oss i stand til å kjempe eller til å flykte vekk. Lykkes ikke dette vil kroppe automatisk reagere med en freeze reaksjon. Dette er en form for energikollaps. Vi har mange navn på denne som utmattet, sliten, men også diagnoser som depresjon, ME, og fatigue. Selv fikk jeg diagnosen krystallsyken. Å få denne diagnosen hjalp meg ingenting, utover at jeg fikk sykemelding. Det som hjalp var å få hjelp til å løse opp i min freeze reaksjon.

At jeg egentlig var overveldet av følelser forstod jeg ikke. Fordi jeg var verken empat eller høysensitiv. Måten min kropp reagerte på det å være overveldet var gjennom å stenge av for følelser. Dette er en vanlig måte å reagere på når man overveldes av følelser. Man stenger ubevisst ut de følelser som overvelder en.

Å kjenne på en følelse fullt ut, det vil si å ikke være avstengt betyr at man kan kjenne følelsen i kroppen. Det er en kroppslig opplevelse, og man er trygg og kan la kroppen gjør det den vil gjøre, og samtidig ha full oppmerksomhet på det som skjer. Man aktiverer da IKKE verken forsvarsmekanismer, eller dissosierer, eller bruker overlevestrategier. Man er heller ikke fanget i en freeze reaksjon.

Den essensielle kunnskap som mange mangler om seg selv

Den essensielle kunnskap mange mangler om seg selv er å forstå egne kroppsreaksjoner. Vi har to typer følelser og to typer tanker. Vår høyre hjerne bevissthet og vår venstre hjerne bevissthet oppfatter verden og egentlig alle sanseinntrykk på motsatt måte. Å utvikle sin bevissthet handler om at vi forener disse to motsetninger som vi har inni oss, slik at vi blir hele. Når vi er hele er i vi balanse. Når vi er i ubalanse har vi ofte tankestress og kroppslig uro.

Når vi starter på en slik indre utvikling, det som er en spirituell reise, opplever vi økt stress i den første tiden. Vi blir usikre, fordi vi møter på informasjon som vi ikke kan håndtere. Jo sterkere de motstridende impulser er, jo mer sannsynlig er det at man vil aktivere forsvarsmekanismer som benekting. Det kan ikke være sant det som hevdes. Når man etter en tid opplever at kanskje det er noe i den nye informasjonen, opplever mange det som heter kognitiv dissonans. Man er da forvirret, fordi man opplever to virkeligheter, som begge kan stemme, men siden de er motstridende er en av dem feilaktig.

Kognitiv dissonans:

Vi ser den kognitive dissonans tydelig i hverdagen nå under «pandemien». De uforenelige forståelser er hvorvidt vi opplever et farlig virus angrep, eller om vi opplever et angrep med biovåpen. De som ikke har kognitiv dissonans er de som kan møte egne følelser i forhold til begge tanker. Man må kunne møte egne følelser for å kunne danne sin egen mening om det som skjer. Begge forståelser er skremmende. Men frykt er en følelse, en reaksjon som oppstår i kroppen på informasjon som man tar inn. Og når man kan romme denne følelsen, forsvinner den.

Man blir ikke mindre forvirret når man forstår hva ordet korona virus betyr. Det betyr forgiftning av stråling ( se fra 60 min). Virus er noe kroppen produserer, for å kvitte avfallsstoffer. Nanopartikler i injeksjonen kan overføres mellom personer. Så noe er smittsomt, noe er farlig, men virus smitter ikke.

Og samtidig er tallene som kommer frem fra myndighetene skremmende: 25 mai var det meldt inn 13948 tilfeller med alvorlig bivirkning. En uke etterpå 1. juni var dette tallet steget til 14 517. En økning på 569 tilfeller på en uke. Den kognitive dissonansen skriker i mot oss alle når det på den ene siden hevdes at injeksjonen kan forebygge at du får en sykdom som er mindre farlig enn influensa og at alle i Norge derfor bør ta den, og på den andre siden er det tusenvis av friske folks som blir syke og får alvorlige birvirkninger av denne injeksjonen.

Det som ingen tør å si høyt er at dersom det er slik at injeksjonen forebygger at folk blir syke, vil antall syke gå ned når folk tar injeksjonen. Ingen sier dette høyt fordi dette skjer ikke. Tvert imot det motsatte skjer. De som har tatt injeksjonen blir syke. Dette skaper også en kognitiv dissonans hos de er som redde og som tok injeksjonen for å beskytte seg mot sykdommen.

Det som mange har lagt merke til er at myndighetene IKKE vektlegger er tiltak som styrker den enkeltes immunforsvar. Det får oss til å spørre hva skjer? Dersom man tror på vanlig virus teori gir dette kognitiv dissonans.

Frykten for å dø vekker frykt og eksistensiell krise hos mange. De som har fortrengt frykt vil aktivere denne. Den andre meningen at vi utsettes for et biovåpen er også skremmende, kanskje mer skremmende, fordi denne forståelsen inkluderer tillit til våre myndigheter. En sa det slik: jeg kan ikke annet enn å tro på virus teorien, fordi ellers mister jeg alt jeg har trodd på til nå. Dette utsagnet fanger mye av essensen med kognitiv dissonans, fordi man må gjennom sak for sak, for å finne sannhet, for å komme ut av kognitiv dissonans.

Kun de som søker sannhet vil finne den

Et av dilemmaene vi alle opplever, er at vi drukner i informasjon. Hvordan skal vi klare å velge ut hva som er sannhet og usannhet når alt presenteres som sannhet. Det er her spirituelt arbeid kommer inn. Spirituelt arbeid er noe annet enn religion. Man kan være spirituelt utviklet og samtidig være dypt religiøs. Man kan også være dypt religiøs og ikke være spirituell. Dette er to ulike ting.

Spirituelt arbeid handler om å bli kjent med oss selv. Forstå hvordan vi som mennesker fungerer. Vi må da bli kjent med begge våre bevisstheter: høyre og venstre hjerne bevisstheten. Sprituelt arbeid handler derfor ikke om å se engler, snakke med dyr eller trær i skogen, selv om en utviklet bevissthet hos noen også kan åpne opp for slike egenskaper.

Spirituelt arbeid handler om at du skal forstå hvordan du selv fungerer. Åpner du opp for kontakt med deg selv vil du oppdage at du kan bruke kroppens reaksjoner til å skille mellom sannhet og usannhet, ikke i alle situasjoner, men i mange av dem. Du vil også bli mer oppmerksom på hva som er dine behov, dine følelser, slik at det er enklere å leve et liv som samsvarer med den du er. Noe som selvsagt gir mindre stress og bedre helse, bedre nattesøvn, og ikke minst en større forståelse for det som skjer i det store bildet.

En av de viktige brikkene for meg har vært å forstå hva satanisme er. Når jeg knekket den koden, etter å ha hørt flere foredrag med Mark Passio, og lest meg opp på andre kilder, kunne jeg bedre forstå hva som mener med deep state, og hvordan denne tenkningen opererer i vårt samfunn. Jeg forstod at jeg selv, før min spirituelle oppvåkning var en passiv deltaker i denne agendaen, uten at jeg var klar over dette. Selv sentrering er et stikkord her. Og det er en forskjell mellom de som styres av hva som er det beste for alle mennesker, og de som styres av hva som er det beste for meg. Rendyrket satanisme er styrt av en form for psykopati, hvor empati for andre følelser mangler, og man bryr seg ikke om andre dør eller får helseplager hvis man selv tjener penger på dette.

En annen viktig tenkning innenfor sataisme er moralsk relativisme. Dette betyr i praksis at min sannhet er like viktig som din. Denne tenkning åpner opp for at personer selv kan bestemme hva som er moralsk riktig og galt, i motsetning til at det finnes universelle lover som viser oss hva som er riktig og galt.

Skal man søke sannhet, er dette en personlig prosess. Og jeg kan ikke annet enn å motivere andre til å starte denne prosess. Det fungerer ikke slik i livet, at om jeg deler det jeg finner som sannhet, så vil dette automatisk også bli andre personers sannhet. Mennesket tror det det erfarer, derfor er egen søking etter sannhet avgjørende viktig for de som vil finne den.

Mitt eget arbeid med å søke sannhet startet i 2002, da jeg begynte på min doktorgrad i folkehelsevitenskap. Det første essay jeg skrev handlet om sannhet. Den gang utforsket jeg vitenskapens forståelse av sannhet. I ettertid har jeg utforsket metafysikken, og kroppens reaksjoner på sannhet.

Søken etter hva som er sannhet, har aldri vært større enn den vi opplever nå. Den kognitive dissonansen for det som skjer i lys av «pandemien» øker for hver dag. Noen stenger aktivt av den ene av disse to virkeligheter, uten at de forstår at dette endrer ikke noe av det som skjer der ute. Det eneste som endres er at de selv stenger av for deler i egen psyke. Selv om bruk av forsvarsmekanismer er en automatisk og ubevisst prosess, blir man mindre opplyst, når man ubevisst stenger informasjon ute. Dette vil ofte aktivere ego, og man har behov for å ha rett. Man liker ikke å snakke med de som tenker annerledes, da disse vil trigge den samme kognitive dissonans som man forsøker å stenge ute, med å ikke fordype seg i det som virker totalt meningsløst.

Et opplyst menneske i denne siituasjonen kan forholde seg til begge forståelser uten at de blir overveldet av følelser. De har kontroll på følelsene sine. Det er dette spirituelt arbeid handler om. Derfor er spirituelt arbeid avgjørende viktig om vi i fellesskap skal finne frem til en felles forståelse av sannhet.

Spirituelt arbeid er av typen: du må gjør det alene, men du kan ikke gjør det alene. Vi utvikler forståelse av hvem vi er, hva våre triggere er, hvordan vi som mennekser fungerer sammen med andre. Vi må derfor studere hvem vi selv er og hvordan vi fungerer. Lese bøker, høre podkaster, delta på utdanninger og kurser. Det viktigste er likevel å handle på egne innsikter og reflektere over det man erfarer. Det som utvikles gjennom spirituelt arbeid er evnen til å forstå deg selv, og handle i samsvar med denne forståelsen. Vi må bruke viljen på en sunn måte.

Arbeid med psyken har lært oss at traumer som ikke er bearbeidet, påvirker viljen (1). Den sunne viljen flyter fritt uten motstand. Vi har da også nok energi og mot til å gjøre det vi ønsker. Den sterke viljen er en vilje som kjemper. Alle som har forsøkt å slake seg, trene mer, eller noe annet, har erfart denne viljen, og tapt kampen. Det er noe annet som styrer oss, enn den sterke viljen. Den tredje kategorien er den viljen som er kollapset. Den som føyer seg for det andre sier og bestemmer.

Min gjetning er at det er mange med kollapset vilje i den norske befolkning, ellers ville mange flere ropt høyt at veldig mye av det som skjer ikke henger på greip. Som for eksempel alle regler om bruk av maske og karantene. De som har lest seg opp på forskning før mars 2020, vet at dette er tiltak som mangler vitenskaplig begrunnelse. De eneste som man trenger å isolere er de som er veldig svake. Det er å snu verden på hodet å isolere friske folk.

En av måtene mange av oss blir stuck er ved at vi nekter å akseptere det som er. Dette kan også være en ubevisst bruk av forsvarsmekanismen benekting, fordi så lenge man ikke godtar det som skjer, stenger man ute følelsene som er knyttet til det man stenger ute. Så igjen ser vi at den kognitive dissonans handler om følelser, og skal man ut av dissonansen må man møte egne følelser, og man må ta et dypdykk i de to temaer som virker helt uforenelige. Lykke til.

KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI.

DEL GJERNE BLOGGEN OM DU LIKER DEN.

Og velkommen til Balan-zen og Puust Akademi. Du må gjør det alene, men du kan ikke gjør det alene. Vi tilbyr samtale, Balan-Ze metoden (koorigening av ubalanser i nerevsystemet på benk, i stol, oinline), utdanninger og workshops ved Balan-zen, Karmøy og Puust Akademi. Sjekk ut vår booking side.

Veavågen den 8. juni 2021. Hildur Vea, doktor i folkehelsevitenskap, tlf 45 66 21 18. Mail: hildur.vea@balan-zen.no

KIlde: Sissel bruk Reksten, IoPT, Stavanger.

Nyfrelst

Akkurat nå er jeg nyfrelst. En deilig opplevelse. Jeg har oppdaget noe nytt, som egentlig ikke er nytt i det hele tatt. Det har faktisk vært der hele mitt liv, ja faktisk mange generasjoner tilbake. Det er bare jeg som ikke har oppdaget dette før. Plutselig åpnet mine øyen seg for noe som lå der, rett foran meg. Jeg føler meg rett og slett nyfrelst. Oppglødet og entusiastisk over dette nye som er kommet inn i livet mitt. Det er som en dør inni meg som har vært lukket, er åpnet opp. Og inn strømmer sol og varm vind. Utenfor er haven og stranden. Og jeg kan gå inn i den nye verden når jeg vil. Og jeg kan også lukke døren, om natten om jeg ønsker. Akkurat nå føles livet vidunderlig.

Livet er en utvikling, og vi vet aldri hvilke veier livet tar oss. Noen uker tilbake fikk jeg en stor aha, en stor innsikt. Det var at jeg måtte gi slipp på kontrollen i hverdagen om jeg ville leve livet. Så lenge jeg hadde planlagt livet mitt i detalj, det vi si nokså full kalender, var jeg ikke åpen for det nye. Uten at jeg hadde reflektert over det, forstod jeg at full kalender er en overlevestrategi. Skal jeg leve må jeg være åpen for livet, åpen for overraskelser. Åpen for å se hvor livet tar meg.

Å gi fra seg kontrollen over livet, er som å banne i kirka i et målstyrt samfunn. Min personlige reise har lært meg at det er lag på lag med kontroll jeg må gi slipp på, dersom jeg vil leve og ikke bare overleve i dette livet. Her er noen av de overlevestrategier som krever personlig arbeid.

Gjengangeren er projeksjoner. Det å tillegge andre noe som egentlig handler om meg selv. Projeksjoner sitter dypt, og selv har jeg måttet gå flere runder med meg selv på dette tema. Personlig arbeid virker. Etter en tid slutter de automatiske tankene, som egentlig er helt meningsløse, å poppe opp. En energityv er dermed borte.

I yoga lærer vi at bruk av mantra hjelper mot tanke stress, noe som stemmer og ikke stemmer. Det stemmer på den måten at vi kan finne ro, like etter en praksis med bruk av mantra. Men skal man løse opp i tankestress, må man finne frem til hva tankestresset skyldes. Og som regel er det uforløste følelser. Det er også som regel noe helt annet enn vi tror. (Husk ingen regel uten unntak).

En annen overlevestrategi som hindret meg i å leve var det at jeg ble trigget. Det tok litt tid før jeg forstod at hver gang jeg ble trigget handlet det ikke om triggeren. Når vi trigges opplever vi en dobbel reaksjon. Det som trigger oss, trigger egentlig en følelse som er fortrengt som handler om noe annet. Det er ofte noen likhetspunkter mellom en trigger og det det egentlig handler om. En måte man kan hjelpe seg selv er å notere ned alle reaksjoner man får i kroppen (tanker, følelser, kroppsfornemmelser, setninger som kommer) når man trigges. Ikke skriv opp noe som handler om andre, kun det som handler om deg selv. Sjekk deretter, om du kan ha opplevd dette en eller flere ganger tidligere i ditt liv. I så fall har du en av dine triggere, og du vet hva du trenger å bearbeide om du ønsker å bli kvitt denne trigget.

Når jeg for noen år tilbake forstod hva en trigger egentlig var, bestemte jeg meg for å ta tak i alle triggere som dukket opp. Det ble noen travle uker, men så roet det seg ned. Det slitsomme med triggere er at vi mister oss selv, og vi mister kontakt med vår fornuft, og med våre autentiske følelser. Det vi står igjen med til å håndtere situasjonen er de følelser som er en del av våre overlevestrategier, en del av vårt falske selv.  

Triggere er en stor energityv for mange. Er man forvirret, tenker man at bare noen andre hadde slutte med ditt eller datt, eller bare noen andre hadde sagt eller gjort ditt eller datt, så ville man ikke blitt trigget lenger. Dessverre fungerer ikke livet slik. Har man noe uløst, vil dette bli trigget av noe annet, om en trigger forsvinner. Egentlig er livet slik at når man er på plass i seg selv, har kontakt med egne autentiske følelser, da rommer man andre mennesker, også de som tenker annerledes og lever annerledes enn en selv. Er man trygg i seg selv, vekker ikke indre reaksjoner når andre er annerledes.

Den tredje overlevestrategien som jeg hadde, og som jeg deler med en god del andre, er å travle seg. Ubevisst holder man seg selv gående. Noe som engasjerer personlig, som sluker ens tid. Eller man følger ungene så mye opp at man mister seg selv, uten å forstå at den rollemodell man da er, er å vise ungene at å være voksen er å være martyr. At det å være voksen er å overleve, ikke å leve. Når man er i overlevemodus, er man ikke i kontakt med seg selv. Selv om man fysisk er hjemme, er man ikke hjemme i topplokket. Man er ikke emosjonelt tilstede (i et autentisk selv).  

Det er fysisk umulig å samtidig være stresset og å ha kontakt med sitt autentiske selv. Er man stresset, har man et aktivert forsvar. Det er fort gjort å bli hekta av stress. Kroppen vår tilpasser seg det liv vi lever. Har vi det hektisk hver dag, blir dette normalen. Vi kaller det for allostatisk overlast når kroppen har tilpasset seg stress som normalen.

I en gal verden er stress normalen. I en gal verden må man være stresset for å fungere. Er man ikke stresset i en gal verden, blir man oppfattet som annerledes (lat, spesiell, eksentrisk, osv). Å være annerledes har alltid sin pris. Man får da andres projeksjoner kastet på seg. Man trigger andre med å være den man er.

Personer som lytter til seg selv, er ikke stresset, de er effektive og glade
Personer som lytter til seg selv, lever i samsvar meg egne drømmer
Personer som lytter til seg selv, kan sette grenser
Personer som lytter til seg selv, kan si nei, også til kjekke ting
Personer som lytter til seg selv, kan ta valg andre ikke forstår, fordi det gjør dem glad
Personer som lytter til seg selv, har knekket livets kode, som er å leve den de er.

Det er oftere fokus på hva som er smart å velge, enn på hva som gjør mennesker glade. Personer som tar smarte valg, og som samtidig ikke tar valg som gjør dem glade, er ofte ikke glade. Dersom man ikke fyller livet sitt med noe som gir mening for en selv, blir hverdagen etter en tid meningsløs. Man opplever tomhet. Skal man oppleve glede i livet, må man fylle hverdagen med aktiviteter som gir glede. Dessuten tar det mye krefter å kjempe med seg selv, kjempe med egen motvilje mot de aktiviteter man selv har valgt. Å beholde en jobb fordi det er praktisk, er verken gunstig for deg selv, din familie eller arbeidsgiver. Arbeider man med mennesker er det ikke gunstig for disse heller. Å søke ny jobb i slike situasjoner er vinn – vinn – vinn – vinn. Husk at alle kan lære noe helt nytt.

Når jeg var 45 år, opplevde jeg meg for gammel til å starte egen bedrift, Balanzen. Jeg tenkte jeg skulle gjort dette da jeg var 25 (sabotørtanke). Men, heldigvis, ble jeg inspirert av Luise Hay, som startet eget forlag da hun var 60 år. Kan hun, kan også jeg, var en tanke som overvant sabotørtanken. Jeg er ikke blitt rik, men utrolig lykkelig over dette valget. Det å gå på jobb er spennende, og hver dag, hver kunde gir energi. Og så gir det meg anledning til å delta på mange spennende kurser. Eller rettere, jeg velger å bruke pengene mine på mange spennende kurser, fordi dette gjør meg levende og glad.

For de fleste gir det mening å være i utvikling. Lære noe nytt. For noen, som meg selv, gir det glede og mening å forstå hvordan mennesker egentlig fungerer. For andre er det å dyrke et talent man har innenfor sport, musikk, eller hva som helst.

Det er ikke aktiviteten i seg selv som avgjør om det man holder på med er å dyrke en interesse eller en overlevemekanisme. Yoga, som er min greie, er for noen en spirituell praksis, for noen en treningsform, for noen en overlevemekanisme.

Meditation can quickly become medication, if it is not coupled with deep emotional work[i].

En viktig refleksjon fra Jeff Brown, at aktiviteter kan fungere på samme måte som medikamenter som bedøver en fra å leve livet. Skal man lære noe, må man koble sammen den nye kunnskap, men den man har fra før OG man må personlig ta stiling til det nye, smake på det, vurdere det, teste det og erfare det. Å bare lese noe eller høre noe gir ingen personlig endring, og derfor heller ingen læring.

Lyst å lese mer om falskt selv og autentisk selv. Kjøp boken: Å lande i seg selv, fra traume til livskraft. Les mer om boken her.

Veavågen den 4 mars 2020. Hildur Vea, phd.
hildur.vea@balan-zen.no
www.balan-zen.no
https://puust.no/
https://booking.balan-zen.no/



[i] Jeff Brown, 2018. Grounded spirituality, side 86.

Å snakke seg inn i en forvirring

Som doktor i folkehelsevitenskap er jeg opptatt av helse. Mens jeg tok min doktorgrad forstod at jeg at jeg snakket meg selv inn i en forvirring. Forvirringen handler om hva som er årsak til at helseplager oppstår.

For de fleste starter en helsereise med at man får noen symptomer (B i figuren under). Man går da til legen, som kartlegger symptomer (C). Ut fra en kartlegging kommer legen frem til en diagnose (D). Dette er kjent prosedyre for de fleste. Forvirringen oppstår når man sier til seg selv eller andre at jeg er så …… (symptom), fordi jeg har ….. (diagnose).

Eksempler:   

Jeg er så trett (symptom) fordi jeg er deprimert (diagnose).
Jeg har så mange smerter (symptom) fordi jeg har fibromyalgi (diagnose).
jeg har så mange tarmproblemer (symptom) fordi jeg har en tarmsykdom (diagnose).

Figur 1. Forholdet mellom årsak og diagnose

Årsak til symptomer oppstår FØR symptom.
Diagnose er et navn symptomer satt i system.
Diagnose er aldri årsak til helseplager.

Det jeg hadde oversett var at årsak til symptomer oppstår før symptomer. En diagnose er konsekvens av årsak, den er symptomer satt i system. En diagnose kan derfor ikke være årsak til de helseplager man har.

Denne forvirring kan ha negative konsekvenser for personer som har helseplager. Informanter til min doktorgrad lærte meg dette. De gikk til legen med sine helseplager og fikk diagnoser som hodepine, fibromyalgi, angst, depresjon, borderline, manisk depressiv, selvskading, suicidale tanker med mere. Diagnosen gav dem en slags forklaring på deres problemer. Dette gjorde at de slo seg til ro, og ikke søkte andre forklaringer. Det gikk derfor flere år fra de fikk en diagnose til de forstod at årsaken til deres helseplager var seksuelle overgrep, og at konsekvensen av dette var senskader etter seksuelle overgrep.

Når de forstod dette, søkte de hjelp for å bearbeide reaksjoner etter seksuelle overgrep. Flere fortalte at bearbeidingen gjorde at både helseplager og diagnoser ble borte. Selv ble jeg utrolig inspirert av å høre disse fortellingene fra personer som hadde overlevd sterke traumer. Noen av dem var spill levende, glade, fulle av energi. De sa at de nå hadde klart å gå ut av identiteten som overgrepsutsatt og fortsette livet som andre som ikke hadde opplevd overgrep.

Det er i dag 15 år siden jeg tok disse intervjuene. Intervjuer som lærte meg at det er mulig å komme ut av problemer, når man setter fokus på det som skaper helseplagene. Min erfaring som psykoterapeut har vist meg at det er tre tema som ofte er årsak til våre helseplager. Jeg har valgt å kalle dem for

  1. Innviklinger
  2. Struktur
  3. Traumer

Noen personer kan ha alle tre årsakene. Andre har bare på en eller to årsaker. Vi vet kun hva en årsak er i ettertid. Vi gjenkjenner årsaken ut fra de reaksjoner som oppstår gjennom det personlige arbeidet, og når i tillegg symptomer og helseplager reduseres eller blir borte i etterkant.

Innviklinger. Kvantefysikken viser at vi alle henger sammen med usynlige bånd. Vi kan ikke se slike bånd, vi kan heller ikke føle dem. Vi kan kun merke effekten av dem. Forskning om epigenetikk viser at vi kan arve traumereaksjoner fra forfedre. Ofte skjer dette i situasjoner hvor traumer fortrenges. En innvikling betyr at man ubevisst lever ut en annen person sin skjebne. Denne kraft fra innviklingen er sterkere enn vår personlige vilje. Vi kan derfor ikke bruke viljen til å gå ut av slike problemer. Man må erkjenne det som har skjedd for at en innvikling skal løse seg. Det finnes flere metoder som kan løse opp i innviklinger, som for eksempel familiekonstellasjoner, systemiske oppstillinger, IoPT, og systemisk traumearbeid (se puust.no).

Et typisk tegn på at man er innviklet er at man opplever problemer man ikke kommer ut av, man vet ofte ikke hvorfor man har de problemene. Når man ser bakover i familiehistorien kan man ofte gjenkjenne andre personer som kan ha kjent på de samme følelser, selv om det som hendelser som utløser følelsene ofte er ulik. Når man står i en konflikt, som det ikke finnes noen løsning på, skyldes det ofte at en eller begge parter er innviklet.

Struktur. Dette handler om tankemønstre og handlingsmønstre som utvikles i barndommen, ofte før 6 år. Som barn er vi helt avhengige av våre foreldre. Dette gjør at vi blir eksperter på å tilpasse oss dem og de øvrige omgivelser vi vokser opp i. Som barn kan man derfor gi opp egen vilje, dersom man forstår at ingen hører på barnet. De strategier som utvikles for å sikre overlevelse, men som er skadelig for barnet på sikt, kalles overlevestrategier. Det er vanlig at mennesker tar overlevestrategier med seg inn i voksen alder. De blir en del av personens struktur.

En annen type erfaring som skaper vår struktur er når vi ikke får dekket våre emosjonelle behov. Dette er situasjoner hvor foreldre er fysisk tilstede, men ikke psykisk. Det er situasjoner hvor barn savner kontakt og tilknytning med foreldre, dette som kalles utviklingstraumer i psykologien. Et annet ord for den tilstand som oppstår når foreldre ikke ser barnets behov er oppgitthetsdepresjon. Barn med denne strukturen fanges i et dilemma. Når de forsøker å bli selvstendige, vekkes smertefulle følelser som morderisk raseri, suicidal depresjon, håpløshet, ensomhet, tomhet, panikk, frykt, skyld og skam.

Traumer. Dette er hendelser som overveldes vårt nervesystem, og som setter negative spor i kroppen etter at hendelsen er ferdig. Traumer handler om uforløste følelser. Når vi overveldes, vil kroppen automatisk sette til side våre følelser, slik at vi klarer å håndtere situasjonen. Men traumefølelsene forsvinner ikke. De lagres i kroppen som flykt, kjemp eller frys reaksjoner.

Traumer kan oppstå hele livet. Ofte tenker vi at våre helseplager handler om noe som skjer her og nå. Men oftest skyldes helseplager en dobbel erfaring. Noe som skjer her og nå er en trigger for noe som er uløst i oss, ofte et tidligere traume. Vi får derfor en dobbel reaksjon. En reaksjon som er så sterk at verken vi selv eller andre forstår helt hva som skjer.

Den gode nyhet, er at selv om man er innviklet, sliter med noe som er en del av ens struktur eller kjemper med reaksjoner etter traumer, kan man bearbeide slike erfaringer. Man kan til og med bearbeide erfaringer/traumer som har skjedd i mors liv, egen fødsel, eller noe som skjedde før man utviklet språk og tenkning, og som man av den grunn ikke kan snakke om. Historien mangler ord, men erfaringer sitter i kroppen.

De færreste klarer å bearbeide dype indre floker alene. Man trenger å søke hjelp, helt til man har knekt koden for hvordan man hjelper seg selv. Dette er kunnskap som utvikles i relasjon, og som man av den grunn ikke kan lese seg frem til.

Ønsker du å bli bedre kjent med deg selv. Lære hvordan man kan gi slipp på gammel smerte, slik at man er fri til å leve det liv man ønsker å leve. Velkommen til Balanzen, Karmøy og Puust akademi. Vi tilbyr samtaler, workshops og utdanning til yogalærer eller systemisk traumeterapeut.

Veavågen den 31. jan 2020.
Hildur Vea, PhD, 45 66 21 18
hildur.vea@balan-zen.no
balan-zen.no
puust.no
booking.balan-zen.no
blogg.balan-zen.no

Å leve i samsvar med seg selv

Den beste slave er den som tror han er fri. Slavekontrakter er ofte både usynlig og synlig på samme tid. Som for eksempel når man lar livet vært styrt av andres tanker.

Tittelen på min doktorgrad er: fra avmakt til makt i eget liv. Den var en hyllest til de informanter som på tross av vonde erfaringer, hadde funnet tilbake til livet. De levde, de var fri. Det som hadde skjedd styrte ikke lenger deres liv. En stor takk til disse kvinner og menn, som lærte meg at det ER MULIG, uansett hva man opplever, å bearbeide følelsene slik at man blir fri. Man kan aldri endre det som har skjedd, men man kan gi slipp på negative følelser. Man kan alltid utvikle sin bevissthet.

Det er dette tema denne blogg tar opp: hva betyr å leve, når er vi fri.

Hva betyr å tenke egne tanker. Er alle tanker som surrer rundt i hode dine egne? Eller er det tanker som egentlig eies av andre? Som mennesker tar vi lett til oss tanker som er andres. HVis vi ikke er klare på hva som vi selv eier, og hva som er andres tankegods, skaper vi forvirring i oss selv. Det kan lett bli kaos dersom vi tillater andre å bo i vår egen kommandosentral.

Så hva er egne tanker? Egne tanker er de som er basert på din egen innsikt. Egne tanker er basert på egen erfaring. De er knyttet til at du har forstått noe innenfra. De er knyttet til din indre kjerne, den delen av oss som vi kaller sjelen.

Vår sjel er tilstede i hele vår kropp. Den bor i kroppens celler. Ikke som et eget organ, men litt her og her og overalt samtidig. Derfor kan vi oppleve reaksjoner ulike steder i kroppen når vi tenker tanker eller gjør handlinger som er mot vår vilje. Kroppen sier fra når vi handler på tvers av oss selv. Kroppen er ikke korrupt, den lar seg ikke lure av tanker og handlinger som ikke er sanne, som ikke støtter oss. Kroppen sier fra gjennom angst, depresjon, uro, symptomer og plager. Når kroppen sier fra, er det vårt ansvar å stoppe opp og finne ut av hva som skjer.

Vi er født med fri vilje. Denne frihet er knyttet sammen med ansvar. Siden vi har fri vilje, er vi også ansvarlige for våre valg, for våre handlinger. Alle valg vi tar vil enten styrke oss eller svekke oss. Når vi lærer vår egen kropp å kjenne, forstå hvordan vår kropp snakker til oss, blir det enklere å lytte til oss selv. Dette er noe alle kan lære. Men det er vårt ansvar om vi vil lære dette eller ikke.

Vi møter alle på læresituasjoner i livet. Hva vi gjør når disse dukker opp et vårt eget valg. Noen velger å ta tak i dem, andre velger å snu ryggen til dem. Uansett hva man velger, er dette et valg som gir konsekvenser. Vi forstår disse konsekvensene gjennom kroppens reaksjoner.

Det kan være forvirrende i starten å forstå hva som egentlig hjelper oss ut av indre floker. Når vi velger å møte oss selv, velger vi samtidig å møte de følelser og reaksjoner som en gang var for mye for oss. Det er slike hendelser som er lagret ubearbeidet i vår underbevissthet. I praksis betyr dette at ofte innebærer det å bearbeide noe eller ny læring, som jeg liker å kalle det, innebærer smerte. Vi vokser gjennom smerte.

Så hva er egne tanker. Egne tanker uttrykker dine indre behov, din smerte, og ditt indre ønske om hva du ønsker å skape gjennom ditt liv. Egne tanker er nært knyttet sammen med din indre kjerne, sjelen. De er nær knyttet sammen med din mening i dette liv.

Å gi slipp på andres tanker og andres følelser er noe som alle må lære. Som barn tar vi opp i oss familiens og samfunnets måte å tenke på, deres måte å forstå verden på. Dette er bra, eller ville vi vært totalt forvirret. Utfordringen er at noen slike tanker og forståelser er sanne, andre er det ikke. Vi har selv ansvar for å finne ut hva som er sannhet, og hva som ikke er sannhet. Det er her kroppens reaksjoner kan være et kompass, da kroppen responderer på sannhet med dyp ro. Det er derfor alltid smart å lære seg hvordan egen kropp responderer på sannhet, da disse reaksjonene varierer fra menneske til menneske.

En av de viktige innsiktene etter å ha arbeidet med bevissthet og selvforståelse i 12 år, er at verden ofte ikke er slik vi tror. Når vi finner sannhet, vil dette gi oss mer og mer forståelse, og mer og mer indre ro, selv om det vi finner er skremmende.

I psykologien finner vi ulike begrep som hjelper oss å forstå oss selv. Et begrepspar er forskjellen mellom en venstre og en høyre hjerne bevissthet. En venstre hjerne bevissthet er knyttet til negative følelser. En høyre hjerne bevissthet er knyttet til positive følelser. I en høyre hjerne bevissthet aksepterer man livet som det er. Dette betyr ikke at man ønsker det skal være slik, men man kjemper ikke imot livet som det er. Man vender heller blikket innover, og funderer på hvorfor man skaper en slik situasjon som man egentlig ikke ønsker. Man gransker sjelen for å se hvor man egentlig gjør.

Et vanlig tegn på at man lever i samsvar med andres tanker er at man hevder en ting og gjør noe annet. Vi kaller det snakke med to tunger, eller dobbelkommunikasjon. Eller at man hevder en ting, og så viser egne følelser en motstridende reaksjon. Vi kaller det indre floke, tankekaos, forvirring, manger selvtillit og så videre.

Ofte er slike motsetninger lettere å oppdage hos andre. Husk da alltid på at det du ser hos andre, også finnes i deg, eller ville du ikke sett det. Istedenfor å pirke på andres motsetninger, er da dette situasjoner som kan gi ny læring, som kan utvide ens bevissthet. Det skjer ingen endring i vår bevissthet om vi bruker vår energi på å forstå andre, det er kun gjennom å forstå oss selv at vår bevissthet utvikles. Dette er en viktig påminner til de som er hjelpere, da det er lett for hjelpere å glemme seg selv, (en ubevisst reaksjon). Skal man som hjelper hjelpe andre, må man utvikle egen bevissthet. Ellers kan man lett surre med i den forvirringen som gjør at man trenger hjelp.

Verden er ofte ikke slik vi tror. Og mange av våre problemer og helseplage skaper vi faktisk selv, ubevisst. De er ofte en konsekvens av et valg vi har tatt ubevisst. Tema jeg skriver om her er ubehagelig. Hos noen vekker det skyld, andre ser mulighet til å hjelpe seg selv. Hvis det vekker skyld, er det dette et smart tema i en læreprosess, et nyttig grep or å utvikle ens bevissthet. Hvorfor føler man skyld når man ikke har gjort noe galt? Man kan føle skyld når andre har gjort noe galt, men det er en annen historie, som vi ikke tar her.

Vi må ofte vokse litt før vi er i stand til å tenke egne tanker. I livets første fase er vi i symbiose med mor. I denne fasen opplever vi verden slik mor opplever den. Vi formes også av øvrig familie, venner og kulturen vi vokser opp i. Våre myndigheter regulerer en rekke aktiviteter. Vårt helsevesen gir oss en forståelse av helse og sykdom. Så lenge vi lever i samsvar med det vi er opplært til å tenke, uten at vi selv egentlig har hatt stilling til dette, lever vi ikke i samsvar med egne tanker. Da lever vi i samsvar med andres tanker, da lever vi som den beste slave.

Å bli kjent med seg selv på et dypere plan er det samme som å utvikle et ekte selv. For at barn skal utvikle et ekte selv trenger det støtte. Barnet trenger støtte og aksept for at det er unikt, at det er ulikt både mor og far. Barnet må gå gjennom denne prosessen utallige ganger, før det ekte selv etableres. Foreldre skal sette grenser for barnet, men ikke kneble dets selvuttrykk. Selv om all oppdragelse er godt ment, kan den stoppe barnets utvikling av et ekte selv.

På den andre siden vil barnet når det skal løsrive seg, og finne frem til egen identitet, ta avstand fra foreldre og deres verdier. Et snilt barn er aldri et godt tegn hvis ser barnet med utviklingsbriller. Uansett hva foreldre mener, er det ofte nødvendig for barnet å ta avstand fra dette, for å utvikle sitt eget ståsted. En slik avvisning handler ikke om de verdier som avvises, men om løsrivelse for å bli seg selv. Det er ikke mulig å bli voksen uten å ikke såre sine foreldre. Foreldre må derfor ikke ta barnets avvisning personlig. Uten løsrivelse er det ikke mulig for barnet å finne verken indre ro eller indre glede.

Et ekte selv er kjennetegnet av følgende[1]:

  1. Personen har kapasitet til å kjenne på alle følelser. Personen har kontakt med autentiske følelser.
  2. Personen tar sin plass i familien, i samfunnet, det kan ivareta sine egne rettigheter.
  3. Personen har kapasitet til å ha tro på seg selv og kunne vurdere seg selv. Er ikke avhengig av andres vurderinger og tilbakemeldinger.
  4. Personen har selvfølelse.
  5. Personen har evne til å håndtere følelser, kan selv løse opp i fastlåste følelser, og skygge unna det som er negativt for dem.
  6. Personen kan holde ut forpliktelser. De gjør som de lover.
  7. Personer er kreativ, og har evne til å gjøre endringer når det er nødvendig
  8. Personen har evne til å stå i intime nære relasjoner uten å avvise eller flyte sammen med den andre.
  9. Personen har evne til å være alene, uten å føle seg ensom eller avvist
  10. Personen har et Selv som er en integrert helhet, hvor de ulike deler henger sammen. Personen har utviklet en integritet i seg selv. 

For å utvikle et ekte selv trenger vi erfaringer. Vi trenger motstand, da vi finner vår egen styrke nettopp ved å gjøre ting på vår egen måte, selv om andre er uenige. Vi trenger å få lov til å finne ut av ting selv. Utvikling av et ekte selv foregår i barndommen. Men selv om denne prosessen kan stoppe opp, kan utviklingen fortsette i voksen alder.

Som foreldre hjelper vi våre barn om vi lever i samsvar med egne tanker. Når foreldre lever i samsvar med seg selv, lærer barnet å finne frem til hvem de selv er. Dersom foreldre lever et uærlig liv, bærer en fasade, skjuler seg bak en maske, er det mye vanskeligere for barnet å utvikle et ekte selv. Det vil da forvirres av en god mix av sannhet og det som ikke er sant.

Som foreldre kan vi gjennom å utvikle vår bevissthet, bli mer ekte. Og på den måten indirekte hjelpe våre barn, til å finne frem til en sannhet som har røtter i deres indre kjerne, sjelen. Hjelpe dem til å tenke egne tanker, slik at de kan leve som fri, og ikke som en slave.

Veavågen den 16 oktober 2019. Hildur Vea, 45 66 21 18
hildur.vea@balan-zen.no
www.balan-zen.no www.puust.no


[1] Masterson, James F. 1988/1990. Search for the real self: Unmasking the personality disorders of our age. Free Press. Kindle Edition